Fagpressenytt

Et stort og staselig juletre står fortsatt med lys på under det høye taket i hallen. Når skulle generalsekretæren i Mental Helse Ungdom (MHU) hatt tid til å rydde bort dét?
- Vi ser tendensen til at dette er i ferd med å smelle. At vi får en koronagenerasjon som kommer til å få problemer. Det skjer mye på kort tid når du er ung. Tenk over de vonde overgangene, hvis du går på videregående og skal over på studier. Eller siste året på ungdomsskolen og skal over på videregående, sier Adrian Tollefsen.
Han er avslappet, pen i tøyet og dannet som den Høyrepolitikeren han også er. Den staselige boligen er hovedhuset på det som en gang var en stor gård i Hokksund. Et gammelt flygel har også plass ved inngangen. Her har tre generasjoner i slekta bodd før ham. I denne bygda har han spilt trompet i korpset, han har spilt fotball og han har vært ordførerkandidat. Her opplevde han som sjuåring at moren fikk diagnosen schizofreni, noe som skulle vise seg å være en stor feil.
Rant inn meldinger
Adrian Tollefsen setter seg i en av sofaene i en av stuene og forteller om hvordan alt forandret seg da korona kom:
- Vi så ikke for oss at pandemien skulle vare lenge. Flere og flere barn og ungdom kontaktet oss. På det tidspunktet hadde vi ikke en chat oppe og gikk, selv om vi hadde samlet inn penger til det i tre - fire år. Vi hadde ikke fått støtte fra myndighetene, de syntes hjelpetelefoner var tilstrekkelig. Vi prøvde å si at «de over 50 ringer, de under 40 skriver». Så begynte unge folk å sende oss meldinger på Messenger. Vi hadde ikke noe apparat til å ta oss av det. Og i august-september eksploderte det, sier Tollefsen. Etter hvert fikk MHU på plass chatten, ved hjelp av private midler. 35 frivillige chatvakter fikk opplæring til å føre samtalene. Mange som tok kontakt var ungdom som før ikke hadde psykisk helse-problemer.
- Da vi åpnet chatten rant det inn med meldinger. Jeg tror vi jobbet 60 - 70 timer nesten alle sammen i MHU, bare for å få det til �