journalist
En ung gutt begår et grovt ran i Skien.
En såpass alvorlig forbrytelse ville sendt gutten rett i fengsel for et par tiår siden. Nå får gutten oppfølging fra et omfattende behandlingsapparat. Han skal gå til psykolog og på hasjavvenningskurs.
Nesten ingen mindreårige sitter nå i fengsel i Norge.
De fleste er enige i at det er bra.
Likevel er det noen sider ved utviklingen de siste tiårene som er betenkelig, mener Stian Lid, forsker ved NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Han har studert statistikken over ilagte straffereaksjoner for lovbrytere i aldersgruppen 15-17 år i perioden 2002-2013. Han ser at det skjer en dramatisk nedgang i antall ungdom som fengsles i denne perioden. Dette skriver han om i den siste utgaven av Sosiologi i dag.
Stian Lid mener at det er uheldig at straff og behandling blir for tett sammenvevd. (Foto: NIBR)
Noe skyldes bare at ungdom har blitt mer skikkelige. Det har nemlig skjedd en betydelig nedgang i den registrerte ungdomskriminaliteten i perioden.
På begynnelsen av 1980-tallet var det relativt flere ungdom mellom 15 og 17 år som fikk straffereaksjoner sammenliknet med de fleste andre aldersgruppene. Nå er det kun de over 50 år som blir mindre straffet enn ungdommene.
Bare fire under 18 år sitter i fengsel
Samfunnet har ønsket å få barn og unge ut av fengsel.
Dette har vi lykkes med.
I 2013 var det bare 62 ilagte ubetingede fengselsdommer for mindreårige. På begynnelsen av 2000-tallet var det 200.
Antall mindreårige som sitter i fengsel for å sone en ubetinget fengselsdom er imidlertid langt færre. I 2013 var det kun fire nyinnsettelser av mindreårige. En del mindreårige får en ubetinget fengselsdom, men blir over 18 år før soning, eller de har sittet i varetekt før ileggelsen av straffereaksjonen.
Det ser heller ikke ut til å ha blitt en økning i andre typer institusjonsopphold, som for eksempel lukkede barnevernsinstitusjoner, forteller Lid.
FNs barnekonvensjon
I 2003 ble FNs barnekonvensjon inkorporert i norsk lov. Utover 2000-tallet har prinsippene om hensynet til barnas beste har stått sentralt i handlingsplaner og stortingsmeldinger.
Også den bruken av forelegg er blitt mindre. Når det gje
