Vi vil her gi noen eksempler som kan illustrere forskjellene mellom innskudd og opptjening i de to pensjonsordningene. Det er ikke slik at det å benytte samme innskudd i en innskuddspensjonsordning som opptjeningssatser i ny offentlig tjenestepensjon vil gi samme forventete alderspensjon.
I tillegg til at forventet pensjon blir ulik, vil pensjonsordningene ha forskjellige egenskaper og risiko knyttet til seg.
Samtidig vises det at sammenligningen av forventet alderspensjon er svært avhengig av beregningsforutsetningene.
Pensjon med samme innskuddsprosent som opptjeningssats
Anta at innskuddsprosenten i en innskuddspensjonsordning er den samme som opptjeningssatsene i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, det vil si:
5,7 prosent av lønn opp til 7,1 G
23,8 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G
Pensjonskapitalen i innskuddspensjonsordningen bestemmes av summen av innskuddene og tilført avkastning. Pensjonsbeholdningen 1 i offentlig tjenestepensjon bestemmes av opptjening og G-regulering. Vi ser på en kvinne og en mann som begge starter i arbeid som 25-åringer og har lønn på 5 G hele karrieren, og samme kvinne og mann som starter med en lønn på 5 G og slutter med en lønn på 11 G ved 67 år.
Ved uttak av pensjon, her ved 67 år, skal pensjonskapitalen i en innskuddsordning deles på antall utbetalingsår for å få årlig pensjon. Pensjonsbeholdningen i ny offentlig tjenestepensjon skal deles på folketrygdens delingstall for å få årlig pensjon.
Vi ser på tre tilfeller:
Avkastningen i innskuddspensjonsordningen er tre prosentpoeng høyere enn veksten i G, det vil her si 5,5 prosent. Da vil pensjonskapitalen i innskuddsordningen bli høyere enn pensjonsbeholdningen i offentlig tjenestepensjon ved 67 år.
Avkastningen i innskuddspensjonsordning blir lik veksten i G, det vil her si 2,5 prosent. Da vil pensjonskapitalen bli lik pensjonsbeholdningen ved 67 år.
Det antas at avkastningen i innskuddspensjonsordningen er ett prosentpoeng lavere enn veksten i G, det vil her si 1,5 prosent. Da vil pensjonskapitalen bli lavere enn pensjonsbeholdningen ved 67 år.
Det forutsettes at innskuddspensjonen skal utbetales i like mange år som forventet gjenstående levetid, noe som da blir sammenlignbart med at offentlig tjenestepensjon utbetales livsvarig. Forventet gjenstående levetid varierer med fødselsår og kjønn. For en kvinne og en mann født i 1993 vil forventet gjenstående levetid ved 67 år være henholdsvis 27,5 år 2 og 23,8 år. Delingstallet for dette årskullet, hvor forventet gjenstående levetid i befolkningen inngår, men som også inneholder andre faktorer, er i dag estimert til å være 20,7.
Figur 1 viser forventet pensjon i prosent av sluttlønn. Figuren viser at her vil offentlig tjenestepensjon være lavere for både kvinner og menn enn pensjon fra en innskuddspensjonsordning med 5,5 prosent avkastning. For avkastning lik G-reguleringen og for avkastning lavere enn G-reguleringen vil imidlertid offentlig tjenestepensjon gi langt høyere årlig pensjon enn innskuddspensjonsordningen.
Figur 1 Forventet pensjon i prosent av sluttlønn.
Forklaring: Der det ikke står «Offentlig», er pensjonsordningen innskuddsbasert. K = kvinne og M = mann.
Som det fremgår av figuren, vil en mann få høyere årlig pensjon fra en innskuddspensjonsordning enn en kvinne. Dette skyldes at det her er lagt til grunn at utbetalingsperioden skal være lik forventet gjenstående levetid, og det forventes at kvinner lever lenger enn menn, og dermed skal ha utbetaling i flere år enn menn.
AFP
I ny offentlig tjenestepensjon skal det gis en såkalt betinget tjenestepensjon til dem som ikke får rett til AFP. Denne betingete retten tjenes opp gjennom yrkeskarrieren, men med en lavere sats enn ny offentlig AFP. I tabell 1 vises beregningsmetodikken for AFP og betinget tjenestepensjon som vil gjelde i privat og offentlig sektor.
Tabell 1 Beregningsmetodikk AFP.
Beregningsfaktor Årlig pensjon ved uttak 67 år
Privat AFP 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G Årlig pensjon fastsettes ut fra samlet beregnet opptjening ved 67 år delt på folketrygdens forholdstall
Offentlig AFP 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G Årlig pensjon fastsettes ut fra samlet beregnet opptjening ved 67 år delt på folketrygdens delingstall
Betinget tjenestepensjon 3 prosent av lønn opp til 7,1 G mens ansatt i offentlig sektor, tidligst beregnet fra 2020 Årlig pensjon fastsettes ut fra pensjonsbeholdningen delt på folketrygdens delingstall. Blir utbetalt om AFP ikke blir utbetalt
Som nevnt flere ganger her skal pensjonskapital/beholdning deles på forskjellige tall ved fastsettelse av pensjon. I figur 2 vises de tallene som det skal deles på for å beregne pensjon, nemlig forventet gjenstående levetid for menn og kvinner etter K2013, folketrygdens delingstall og folketrygdens forholdstall 3 per juni 2018.
Figur 2 Nevneren ved beregning av pensjon ved 67 år.
Når det tas hensyn til privat AFP i tillegg til innskuddspensjon, og enten betinget tjenestepensjon eller offentlig AFP i tillegg til offentlig tjenestepensjon, vil en ansatt i privat sektor komme forholdsmessig bedre ut enn en ansatt i offentlig sektor. Dette er vist i figur 3. Medregnet privat AFP vil en mann kunne få nesten det samme med innskuddspensjon med G-vekst som med offentlig tjenestepensjon med betinget tjenestepensjon, men mindre enn offentlig tjenestepensjon med AFP.
Ellers vil innskuddspensjonsordningen med AFP kun gi høyere pensjon enn offentlig tjenestepensjon med AFP dersom det oppnås høyere avkastning enn G-veksten.
Figur 3 Forventet pensjon når det tas hensyn til AFP eller betinget tjenestepensjon.
Forskjellige egenskaper i tjenestepensjonsordningene
Vi har her forsøkt å tydeliggjøre at innskuddssatsene i innskuddspensjonsordninger ikke kan likestilles med opptjeningssatsene i offentlig tjenestepensjon. Innskuddspensjon og offentlig tjenestepensjon har imidlertid flere ulikheter enn beregningsmetode.
I eksemplene her er det forutsatt at innskuddspensjonen utbetales i like mange år som forventet gjenstående levetid. Den enkelte kan imidlertid selv velge utbetalingstid. Dersom det velges like lang utbetalingstid som delingstallet, vil årlig pensjon på uttakstidspunktet bli lik dersom pensjonskapitalen og pensjonsbeholdningen er like store.
Men innskuddspensjonen vil stoppe dersom en lever lenger enn det antallet år som tilsvarer delingstallet (valgt antall utbetalingsår). Den offentlige tjenestepensjonsordningen utbetales så lenge en person lever. For dem som lever kortere enn gjennomsnittet, vil derimot samlet utbetaling fra innskuddspensjon kunne bli høyere enn fra offentlig tjenestepensjon dersom innskuddspensjonen tas over en kortere periode.
I innskuddspensjonsordningen vil det være en usikkerhet knyttet til avkastning. Avkastningen kan bli både høyere og lavere enn forventet. I offentlig tjenestepensjon er pensjonsbeholdningen sikret.
Ved død tilfaller oppspart kapital de etterlatte som pensjon i en innskuddspensjonsordning. Dette skjer ikke i offentlig tjenestepensjon, men der er de etterlatte sikret med etterlattepensjon.
Disse forskjellige egenskapene er viktige å huske på når vi sammenligner innskuddspensjon med ny offentlig tjenestepensjon.
1: Pensjonsbeholdningen er ikke nødvendigvis lik kapitalen som ligger bak pensjonsforpliktelsene.
2: Beregnet etter dødelighetsforutsetningene fastsatt av Finanstilsynet, K2013.
3: Forholdstallet viser i hovedsak hvor mye forventet gjenstående levetid i befolkningen avviker fra forventet gjenstående levetid for 1943-årskullet ved 67 år.
