journalist i videnskab.dk
via GIPHY
Bjørnedyret er virkelighetens Supermann. Det tåler ekstrem varme, iskalde temperaturer og kosmisk stråling takket være en spesiell overlevelsesmekanisme som kalles kryptobiose.
Høsten 2015 kunne verdens mest seiglivede dyr, det mikroskopiske bjørnedyret, feire en sensasjon.
Ikke bare kan det ekstreme kreket overleve total uttørking, isende kulde og kosmisk stråling.
En studie publisert i PNAS viste at bjørnedyret hadde hele 17 prosent fremmed DNA i seg, altså DNA som det måtte ha fått fra andre organismer uten å reprodusere seg med dem.
- Det fremstod som litt av en sensasjon. De 17 prosentene var mye mer enn forskning har vist i noen annen dyregruppe, sier førsteamanuensis ved Biologisk Institut på Københavns Universitet, Nadja Møbjerg.
Til sammenligning har primater omtrent en halv prosent fremmed DNA.
Men nå må sensasjonen antakelig avblåses.
En ny PNAS-studie tyder på at bjørnedyret bare har maksimalt 1-2 prosent DNA fra andre organismer, konkluderer de britiske forskerne som står bak studien.
Dermed er det fremdeles et mysterium hvor bjørnedyret får superkreftene sine fra.
DNA-prøver var forurensede
Prøven som i den første studien dannet grunnlaget for konklusjonen om bjørnedyrets ekstreme DNA, viste seg å være forurenset.
- Bjørnedyr
