Synkron
01.11.2019
Boka Troll Hunting" er resultatet av at forfatteren, den australske journalisten Ginger Gorman, ble målskive for et massivt nettangrep etter å ha publisert en uheldig historie. Hun ble trakassert, truet og terrorisert. Hun var redd for seg selv og for familien sin.
... Men da den verste skrekken hadde roet seg, ble hun også olmt nysgjerrig: Hvem er disse nettrollene som bruker så mye tid og energi på å angripe henne? Hva driver dem? Hva er egentlig trolling? Litt som eventyrhelten la hun ut for å finne trollene, ikke for å hugge hodet av dem (det ville ikke være i tråd med etiske retningslinjer for journalister), men for å bli kjent med dem. For å intervjue dem og helst komme under huden på dem. Resultatet er blant annet blitt artikler, radiosendinger og denne boka.
Hun fant ikke helt det hun hadde ventet. At mange av trollene var marginaliserte og sinte, hvite unge menn, kom ikke som en stor overraskelse. Men hun fant også at mange har god utdannelse, og at noen er godt plassert i samfunnet. Hun fant at motivene deres ofte var vanskelige å forstå. De kan være personlige, politiske, ullent hatefulle i alle retninger eller drevet av en slags «jeg-gjør-det-fordi-jegkan-holdning». Gorman har holdt kontakten med mange av disse trollene gjennom lange perioder, og med noen av dem utviklet det seg et underlig personlig forhold som også preger boka. Som sagt ble hun overrasket; noen av trollene var ikke så skumle som hun hadde trodd - de var verre.
Underveis meldte også behovet seg for å skille mellom trolling som skøyerstreker (selv om noen av disse også kan gjøre stor skade) og
Gå til medietHun fant ikke helt det hun hadde ventet. At mange av trollene var marginaliserte og sinte, hvite unge menn, kom ikke som en stor overraskelse. Men hun fant også at mange har god utdannelse, og at noen er godt plassert i samfunnet. Hun fant at motivene deres ofte var vanskelige å forstå. De kan være personlige, politiske, ullent hatefulle i alle retninger eller drevet av en slags «jeg-gjør-det-fordi-jegkan-holdning». Gorman har holdt kontakten med mange av disse trollene gjennom lange perioder, og med noen av dem utviklet det seg et underlig personlig forhold som også preger boka. Som sagt ble hun overrasket; noen av trollene var ikke så skumle som hun hadde trodd - de var verre.
Underveis meldte også behovet seg for å skille mellom trolling som skøyerstreker (selv om noen av disse også kan gjøre stor skade) og