NFF-magasinet
19.11.2022
Ibrahim Nasser vokste opp i Palestina på 90-tallet, midt under det som har blitt omtalt som verdens vanskeligste konflikt. En reise til Ekebergsletta sommeren 2006 viste ham andre muligheter. Nå vil han gi tilbake til hjemlandet.
Hva hadde du følt om du kun ble møtt med fordommer og negative assosiasjoner om hvor du kommer fra? Ville du ha gjort noe for å endre på det? Det vil Ibrahim Nasser.
Lykkelig uvitende
Som barn likte han å klatre som en ape i trærne med kameratene sine. De plukket valnøtter, mandler og søte fersken fra greinene og løp opp til fjellet for å nyte fangsten.
I gatene spilte de fotball og lekte med drømmen om å bli like gode som Ronaldo.
På veg hjem fra skolen var det spennende å protestere ved å kaste stein på de israelske militærbilene.
Ibrahim vokste opp i Palestina på 90-tallet, midt under det som har blitt omtalt som verdens vanskeligste konflikt. To år etter at han ble født, førte Oslo-avtalen i 1994 til at De palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet i byen han vokste opp i.
Oppveksten i Ramallah var god. Så lenge han ikke visste om noe bedre.
Bar tungt
De moderne kontorlokalene i den gamle flyplassen på Fornebu kunne Ibrahim aldri turt å drømme om som barn.
Ikledd en grønn blazer og med svart hår gredd pent bakover, smiler han beskjedent. Salgssjefen i Keystone Education Group forteller ydmykt om oppveksten og sitt første møte med Norge i 2006.
Konflikten om territorier mellom Israel og det palestinske folk hadde da vart i mange år. I Gaza vant Hamas valget dette året og har i praksis styrt der siden. Den vestlige verden omtaler det politiske partiet som en terrororganisasjon og har boikottet dem fra de kom til makten.
Samme år ble Ibrahim og en gruppe gutter fra Vestbredden plukket ut til å få være med på Norway Cup. En lang og spennende reise for 14-åringer som aldri hadde vært utenfor landegrensene.
Siden 1990 har Støttegruppa for palestinsk fotball tatt med ungdommer fra konfliktfylte Palestina til en av verdens største fotballturneringer for ungdom på Ekebergsletta i Oslo.
Natta før de skulle dra, ble det lite søvn. Dette kunne være en kjempemulighet for noen som ville spille i utlandet.
Den tilsynelatende selvsikre mannen føler seg ikke helt trygg på å snakke norsk enda. Men med god e
Les opprinnelig artikkelLykkelig uvitende
Som barn likte han å klatre som en ape i trærne med kameratene sine. De plukket valnøtter, mandler og søte fersken fra greinene og løp opp til fjellet for å nyte fangsten.
I gatene spilte de fotball og lekte med drømmen om å bli like gode som Ronaldo.
På veg hjem fra skolen var det spennende å protestere ved å kaste stein på de israelske militærbilene.
Ibrahim vokste opp i Palestina på 90-tallet, midt under det som har blitt omtalt som verdens vanskeligste konflikt. To år etter at han ble født, førte Oslo-avtalen i 1994 til at De palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet i byen han vokste opp i.
Oppveksten i Ramallah var god. Så lenge han ikke visste om noe bedre.
Bar tungt
De moderne kontorlokalene i den gamle flyplassen på Fornebu kunne Ibrahim aldri turt å drømme om som barn.
Ikledd en grønn blazer og med svart hår gredd pent bakover, smiler han beskjedent. Salgssjefen i Keystone Education Group forteller ydmykt om oppveksten og sitt første møte med Norge i 2006.
Konflikten om territorier mellom Israel og det palestinske folk hadde da vart i mange år. I Gaza vant Hamas valget dette året og har i praksis styrt der siden. Den vestlige verden omtaler det politiske partiet som en terrororganisasjon og har boikottet dem fra de kom til makten.
Samme år ble Ibrahim og en gruppe gutter fra Vestbredden plukket ut til å få være med på Norway Cup. En lang og spennende reise for 14-åringer som aldri hadde vært utenfor landegrensene.
Siden 1990 har Støttegruppa for palestinsk fotball tatt med ungdommer fra konfliktfylte Palestina til en av verdens største fotballturneringer for ungdom på Ekebergsletta i Oslo.
Natta før de skulle dra, ble det lite søvn. Dette kunne være en kjempemulighet for noen som ville spille i utlandet.
Den tilsynelatende selvsikre mannen føler seg ikke helt trygg på å snakke norsk enda. Men med god e
