Fagbladet
27.06.2022
Fagforbundets Sissel M. Skoghaug (50) har høydeskrekk. Men ikke når hun klatrer i LO-systemet.
Sissel M. Skoghaug kommer gående over Youngstorget. Hele natta har hun vært våken for å dra i land lønnsoppgjøret i kommunesektoren, men alle synlige spor er gjemt under nylagt sminke og et tilsynelatende opplagt smil.
For man kan ikke hvile på laurbærene hvis man skal klatre til toppen av LO. Og det er nettopp det vi skal: Klatre til taket på Folkets Hus, bygget der LO-kongressen en uke senere skal velge Sissel M. Skoghaug som nestleder.
Som første sykepleier i ledelsen av landets mektigste arbeidstakerorganisasjon er det et valg av både symbolsk og taktisk betydning.
KLASSEREISE
Skoghaug er nemlig en av de mange arbeiderklassens døtre i sin generasjon som har satt seg på bussen til nærmeste distriktssentrum med høyskole, for å tilegne seg kompetansen som trengs for å bemanne en voksende og stadig mer profesjonalisert velferdsstat.
Som takket være LO og arbeiderbevegelsens kamp for gratis utdanning og studiefinansiering fra Lånekassen har fått tilgang til lengre utdanning, men som til mange i LOs store fortvilelse går til profesjonsforbundene for å organisere seg.
Det gjorde også Skoghaug, som var medlem i Norsk Sykepleierforbund da hun var student. Men på sykehjemmet der hun begynte å jobbe, var nesten alle sykepleierne organisert i Norsk Kommuneforbund (NKF), som senere ble en av grunnleggerne av Fagforbundet. Skoghaug lot seg verve, og ble raskt plasstillitsvalgt.
- Det var som å komme hjem, sier hun. I sin tidligere jobb som assistent for funksjonshemmede, var det en selvfølge å være medlem i NKF. Der var moren, som jobbet som hjelpepleier, organisert, og der var også broren medlem.
Skoghaug ble hovedtillitsvalgt i Tromsø kommune, og etter hvert frikjøpt på heltid for å lede Fagforbundets arbeid med å verve sykepleiere. I 2013 ble hun nestleder, og etter totalt 26 år med ulike verv i LO-forbundet, står hun altså her i LO-bygget, klar for å ta turen til topps. Men å komme seg opp på det taket, er ikke bare, bare.
FOTFOLKET
- Hun er veldig sprek, alt
Gå til medietFor man kan ikke hvile på laurbærene hvis man skal klatre til toppen av LO. Og det er nettopp det vi skal: Klatre til taket på Folkets Hus, bygget der LO-kongressen en uke senere skal velge Sissel M. Skoghaug som nestleder.
Som første sykepleier i ledelsen av landets mektigste arbeidstakerorganisasjon er det et valg av både symbolsk og taktisk betydning.
KLASSEREISE
Skoghaug er nemlig en av de mange arbeiderklassens døtre i sin generasjon som har satt seg på bussen til nærmeste distriktssentrum med høyskole, for å tilegne seg kompetansen som trengs for å bemanne en voksende og stadig mer profesjonalisert velferdsstat.
Som takket være LO og arbeiderbevegelsens kamp for gratis utdanning og studiefinansiering fra Lånekassen har fått tilgang til lengre utdanning, men som til mange i LOs store fortvilelse går til profesjonsforbundene for å organisere seg.
Det gjorde også Skoghaug, som var medlem i Norsk Sykepleierforbund da hun var student. Men på sykehjemmet der hun begynte å jobbe, var nesten alle sykepleierne organisert i Norsk Kommuneforbund (NKF), som senere ble en av grunnleggerne av Fagforbundet. Skoghaug lot seg verve, og ble raskt plasstillitsvalgt.
- Det var som å komme hjem, sier hun. I sin tidligere jobb som assistent for funksjonshemmede, var det en selvfølge å være medlem i NKF. Der var moren, som jobbet som hjelpepleier, organisert, og der var også broren medlem.
Skoghaug ble hovedtillitsvalgt i Tromsø kommune, og etter hvert frikjøpt på heltid for å lede Fagforbundets arbeid med å verve sykepleiere. I 2013 ble hun nestleder, og etter totalt 26 år med ulike verv i LO-forbundet, står hun altså her i LO-bygget, klar for å ta turen til topps. Men å komme seg opp på det taket, er ikke bare, bare.
FOTFOLKET
- Hun er veldig sprek, alt


































































































