Fri tanke
08.04.2019
Internett er en forlengelse av det fysiske livet, hvor det er fellesskap å finne. Men det er også mulig å miste seg selv av syne - alene på et sitt eget rom, sett av hele verden.
På bare få tiår har den digitale teknologien endret våre liv radikalt. Internett har rykket inn i alle våre gjøremål - være seg brevskriving, banktjenester og kjøp av varer, planlegging av ferie, ulovligheter, nyhetskonsum og underholdning. Og med spill og sosiale medier har også vi selv flyttet inn internettet.
De siste tallene fra meningsmålingsinstituttet Ipsos MMI viser at drøyt 80 prosent av alle nordmenn har en profil på Facebook, mens knappe 60 prosent av oss har en Snapchatprofil. Instagram kan vise til at over to millioner norske brukerkontoer, og ni av ti kvinner i aldersgruppen 18-29 år har en Instagramkonto. På Twitter og LinkedIn har rett i overkant av en million nordmenn konto.
Og nesten 70 prosent av nordmenn bruker sosiale medier hver dag.
HvA GJØR DET MED OSS?
Professor Per Einar Binder ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen karakteriser bruken av internett og sosiale medier som et eksperiment vi ikke aner konsekvensene av:
- De positive sidene er at nettet gir mulighet for søke fellesskap og få kontakt med mennesker med sammenfallende interesser, verdier og kanskje også felles livsutfordringer. Det gir kunnskap som kunne være vanskeligere tilgjengelig i det konkrete livet. Baksiden er det sosiale «sammenlikningsspillet» som kan oppstå, angsten for å falle utenfor og aggresjonen som utøves, sier Binder.
- Det å være mot nettet ville være som å være mot elektrisitet fordi man kan få støt eller det kan oppstå brann. Normalt er elektrisitet bra for oss. Men i møte med nettet har vi ikke laget ordentlig strømsikring. Vi har ikke sikret oss mot det som potensielt ikke er bra for oss.
vANSKENE MED PÅvIRKNING
Denne sårbarheten er også det som Elisabeth Staksrud trekker fram som en viktig faktor når det kommer til sosiale mediers påvirkning. Hun er professor på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og hennes forskningsfelt er særlig barn og unges mediebruk.
- Påvirkning er notorisk vanskelig å undersøke. Vi forsøker nå å gjøre dette i det internasjonale prosjektet EU Kids Online, men vi er ikke i mål ennå, sier Staksrud.
Utfordringene handler blant annet om at for å måle påvirkning må man ha noe å måle dette mot; både et før og et etter.
- Man må ha noe å sammenlikne med, og man må også kontrollere for andre ting som skjer i livet slik at man isolerer effekten av mediepåvirkningen. Men når barn og unge bruker internett, vokser de samtidig. Det skjer mange andre ting i livene deres som også påvirker. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert og forskningsbasert på dette området, men vi forsøker.
Forskningsgruppen Staksrud er en del av forsker primært på barn fra ni år og oppover. Studiene har pågått over flere år, og kan derfor blant annet si noe om utviklingen og unges forhold til internett.
- Det vi ser er at det for barn og unge er kunstig å skille internett ut som en eget isolert område i livet. Internett er bare noe resten av livet medieres gjennom, på godt og vondt. Det blir en arena som alle andre, der det som skjer i hverdagslivet tilfeldigvis kjøres gjennom. Samtidig er internett en arena hvor
Gå til medietDe siste tallene fra meningsmålingsinstituttet Ipsos MMI viser at drøyt 80 prosent av alle nordmenn har en profil på Facebook, mens knappe 60 prosent av oss har en Snapchatprofil. Instagram kan vise til at over to millioner norske brukerkontoer, og ni av ti kvinner i aldersgruppen 18-29 år har en Instagramkonto. På Twitter og LinkedIn har rett i overkant av en million nordmenn konto.
Og nesten 70 prosent av nordmenn bruker sosiale medier hver dag.
HvA GJØR DET MED OSS?
Professor Per Einar Binder ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen karakteriser bruken av internett og sosiale medier som et eksperiment vi ikke aner konsekvensene av:
- De positive sidene er at nettet gir mulighet for søke fellesskap og få kontakt med mennesker med sammenfallende interesser, verdier og kanskje også felles livsutfordringer. Det gir kunnskap som kunne være vanskeligere tilgjengelig i det konkrete livet. Baksiden er det sosiale «sammenlikningsspillet» som kan oppstå, angsten for å falle utenfor og aggresjonen som utøves, sier Binder.
- Det å være mot nettet ville være som å være mot elektrisitet fordi man kan få støt eller det kan oppstå brann. Normalt er elektrisitet bra for oss. Men i møte med nettet har vi ikke laget ordentlig strømsikring. Vi har ikke sikret oss mot det som potensielt ikke er bra for oss.
vANSKENE MED PÅvIRKNING
Denne sårbarheten er også det som Elisabeth Staksrud trekker fram som en viktig faktor når det kommer til sosiale mediers påvirkning. Hun er professor på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og hennes forskningsfelt er særlig barn og unges mediebruk.
- Påvirkning er notorisk vanskelig å undersøke. Vi forsøker nå å gjøre dette i det internasjonale prosjektet EU Kids Online, men vi er ikke i mål ennå, sier Staksrud.
Utfordringene handler blant annet om at for å måle påvirkning må man ha noe å måle dette mot; både et før og et etter.
- Man må ha noe å sammenlikne med, og man må også kontrollere for andre ting som skjer i livet slik at man isolerer effekten av mediepåvirkningen. Men når barn og unge bruker internett, vokser de samtidig. Det skjer mange andre ting i livene deres som også påvirker. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert og forskningsbasert på dette området, men vi forsøker.
Forskningsgruppen Staksrud er en del av forsker primært på barn fra ni år og oppover. Studiene har pågått over flere år, og kan derfor blant annet si noe om utviklingen og unges forhold til internett.
- Det vi ser er at det for barn og unge er kunstig å skille internett ut som en eget isolert område i livet. Internett er bare noe resten av livet medieres gjennom, på godt og vondt. Det blir en arena som alle andre, der det som skjer i hverdagslivet tilfeldigvis kjøres gjennom. Samtidig er internett en arena hvor
