Arkitektnytt
19.10.2017
Richard Florida erobret verden i 2002 med boka «The Rise of the Creative Class». I sin nye bok «The New Urban Crisis» beklager han sin egen innflytelse. Vi har sett nærmere på hva Florida har betydd for urban tenkning i Norge.
Historien om Richard Florida er på mange måter historien om byutviklingen de siste femten årene. Da han publiserte «The Rise of the Creative Class. And How It's Transforming Work, Leisure and Everyday Life», traff han tidsånden, for å si det mildt. Han snudde konvensjonelle oppfatninger på hodet og kunne fortelle oss at i den nye kunnskapsøkonomien var det de kreative hodene som utgjorde råvaren.
Og de kreative utgjorde en bred gruppe. Den gjengse oppfatningen har vært at forfattere, musikere og kunstnere hørte med, i tillegg til designere, moteskapere og andre mer kommersielt anlagte kunstfag. Men Florida vil at mange flere skal med. De viktigste er forskere, ingeniører, programmerere og alle andre som driver med teknologisk innovasjon. Disse utgjorde the super-creative core. I tillegg ville han ha med alle med høyere utdannelse innen helse, finans, jus og næringsliv. Hvis en by skulle oppnå vekst og ikke tape konkurransen mot andre byer, måtte man lokke til seg disse gruppene.
LIKT AV ALLE
Dette var en ny verdensorden. Før dro folk dit arbeidsplassene var. Nå drar arbeidsplassene dit det er folk. Og de er der fordi stedet har et mangfold av kulturtilbud og andre aktiviteter, var Floridas tese, som han argumenterte for ved hjelp av et stort tallmateriale. Teorien hadde noe forfriskende og menneskevennlig ved seg, mens man før trodde det viktigste var å skape grobunn for bedrifter og være næringslivsvennlig, måtte man nå i stedet friste med åpenhet, toleranse og spennende byer å leve i.
Det tok ikke lang tid før teorien om den kreative klassen fikk stor utbredelse. «Alle» likte den, både fordi svært mange følte seg inkludert, og fordi den passet inn i planene til både politikere, utbyggere og byplanleggere. Med den rette blandingen av talent, teknologi og toleranse ville man hevde seg i kampen med andre byer og regioner. Det gjaldt å ruste opp alle typer kulturinstitusjoner, utekafeer i gåvennlige gater, sykkelstier og idrettsfasiliteter.
BÅDE TIL HØYRE OG VENSTRE
Florida skrev i utgangspunktet om amerikanske forhold. Men det var selvsagt altfor fristende for politikere og utviklere å overføre hans tabeller og diagrammer til andre deler av verden, og Norge var intet unntak.
- Floridas teori har appellert til lokalpolitikere over et bredt spekter, sier Even Smith Wergeland, arkitekturhistoriker og førsteamanuensis ved AHO.
- Høyresiden liker det markedsliberalistiske, mens venstresiden har sans for budskapet om sosialt mangfold. Hans forslag til hva man bør satse på, har fungert som attraktive svar på mange samfunnsproblemer.
GEHL OG FLORIDA
Wergeland beskriver hvordan det er bygd enorme fasiliteter for kulturen de siste tiårene.
- Det er blitt bygget rundt 60 kulturhus rundt i landet, og det har vært stor investeringsvilje, også på mindre steder.
Gjennom sin forskning har Smith Wergeland pløyd gjennom store mengder kommunalt planmateriale.
- Det er interessant å se hvordan to navn går igjen: Jan Gehl og Richard Florida. Det skal godt gjøres å lese en norsk kommuneplan uten å komme over én av dem, eller begge. Mange har lest Florida, og en del tror de har lest ham. Florida selv har sagt at mange bygger sin oppfatning av forskningen hans på rykte, ikke på lesning.
NORGE PÅ TOPP-TI
Tre år etter «The Rise of the Creative Class» publiserte Richard Florida «The Flight of the Creative Class: The New Global Competition for Talent». Her presenterte han blant annet en «global kreativitetsindeks», satt sammen ut fra en samlet vurdering av de tre t-ene, talent, teknologi og toleranse. Øverst tronet Sverige, med Japan og Finland på de to neste plassene. Norge havnet på en hyggelig niendeplass.
Vi tok en prat med Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, om Floridas innflytelse i Norge. Røe ble førstoppmerksom på Richard Florida for rundt ti år siden i forbindelse med sin forskning på byplanlegging og stedsutvikling
Gå til medietOg de kreative utgjorde en bred gruppe. Den gjengse oppfatningen har vært at forfattere, musikere og kunstnere hørte med, i tillegg til designere, moteskapere og andre mer kommersielt anlagte kunstfag. Men Florida vil at mange flere skal med. De viktigste er forskere, ingeniører, programmerere og alle andre som driver med teknologisk innovasjon. Disse utgjorde the super-creative core. I tillegg ville han ha med alle med høyere utdannelse innen helse, finans, jus og næringsliv. Hvis en by skulle oppnå vekst og ikke tape konkurransen mot andre byer, måtte man lokke til seg disse gruppene.
LIKT AV ALLE
Dette var en ny verdensorden. Før dro folk dit arbeidsplassene var. Nå drar arbeidsplassene dit det er folk. Og de er der fordi stedet har et mangfold av kulturtilbud og andre aktiviteter, var Floridas tese, som han argumenterte for ved hjelp av et stort tallmateriale. Teorien hadde noe forfriskende og menneskevennlig ved seg, mens man før trodde det viktigste var å skape grobunn for bedrifter og være næringslivsvennlig, måtte man nå i stedet friste med åpenhet, toleranse og spennende byer å leve i.
Det tok ikke lang tid før teorien om den kreative klassen fikk stor utbredelse. «Alle» likte den, både fordi svært mange følte seg inkludert, og fordi den passet inn i planene til både politikere, utbyggere og byplanleggere. Med den rette blandingen av talent, teknologi og toleranse ville man hevde seg i kampen med andre byer og regioner. Det gjaldt å ruste opp alle typer kulturinstitusjoner, utekafeer i gåvennlige gater, sykkelstier og idrettsfasiliteter.
BÅDE TIL HØYRE OG VENSTRE
Florida skrev i utgangspunktet om amerikanske forhold. Men det var selvsagt altfor fristende for politikere og utviklere å overføre hans tabeller og diagrammer til andre deler av verden, og Norge var intet unntak.
- Floridas teori har appellert til lokalpolitikere over et bredt spekter, sier Even Smith Wergeland, arkitekturhistoriker og førsteamanuensis ved AHO.
- Høyresiden liker det markedsliberalistiske, mens venstresiden har sans for budskapet om sosialt mangfold. Hans forslag til hva man bør satse på, har fungert som attraktive svar på mange samfunnsproblemer.
GEHL OG FLORIDA
Wergeland beskriver hvordan det er bygd enorme fasiliteter for kulturen de siste tiårene.
- Det er blitt bygget rundt 60 kulturhus rundt i landet, og det har vært stor investeringsvilje, også på mindre steder.
Gjennom sin forskning har Smith Wergeland pløyd gjennom store mengder kommunalt planmateriale.
- Det er interessant å se hvordan to navn går igjen: Jan Gehl og Richard Florida. Det skal godt gjøres å lese en norsk kommuneplan uten å komme over én av dem, eller begge. Mange har lest Florida, og en del tror de har lest ham. Florida selv har sagt at mange bygger sin oppfatning av forskningen hans på rykte, ikke på lesning.
NORGE PÅ TOPP-TI
Tre år etter «The Rise of the Creative Class» publiserte Richard Florida «The Flight of the Creative Class: The New Global Competition for Talent». Her presenterte han blant annet en «global kreativitetsindeks», satt sammen ut fra en samlet vurdering av de tre t-ene, talent, teknologi og toleranse. Øverst tronet Sverige, med Japan og Finland på de to neste plassene. Norge havnet på en hyggelig niendeplass.
Vi tok en prat med Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, om Floridas innflytelse i Norge. Røe ble førstoppmerksom på Richard Florida for rundt ti år siden i forbindelse med sin forskning på byplanlegging og stedsutvikling


































































































