Fagpressenytt

Maskinlæring (eller ML) er i vinden som aldri før, ikke minst teknologier basert på store språkmodeller som Chat-GPT. Det hevdes at ML endrer måten vi forsker på, at forskerens rolle forandres og at det i fremtiden trengs færre forskere. I hvilken grad er dette riktig? I det følgende skal vi se nærmere på disse påstandene.

I fremtiden vil «alle» bruke ML, forskerne inkludert. Noen forskere vil kun anvende eksisterende ML-modeller, som ChatGPT er et eksempel på. Andre vil lage nye ML-modeller og mange vil gjøre begge deler.

I boka «Argumentasjonsteori og Vitenskapsfilosofi» fra 1977 sier Følllesdal og Walløe følgende: «Et viktig aspekt ved forskningsprosessen er at arbeidet som regel (kanskje alltid?) foregår i forhold til hypoteser. I noen tilfeller er relasjonene til hypoteser lette å få øye på, og forskeren er selv klar over at han forsøker å finne støtte for noen hypoteser, at han forsø