Fagpressenytt

I fjor fikk de fleste arbeidstakere i Norge en nedgang i reallønnen. Det betyr at lønnsveksten var mindre enn prisveksten, og folk fikk mindre igjen for lønnen sin. Det var første gang på 27 år at nordmenn fikk nedgang i kjøpekraften sin. - Vi bommet litt på prisstigningen. Det skyldtes først og fremst strømprisene og effekt av valutaen på importerte varer. I gjennomsnitt ble det en reallønnsnedang. Så det er ikke så moro, oppsummerte forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio tidligere i år. Nå krever Unio reallønnsvekst. - Årets oppgjør må rette opp i dette. Helt sentralt er det at kompetanse verdsettes. Skal vi omstille oss til kunnskapssamfunnet, må høyere utdanning lønne seg, sier leder av Unio stat Petter Aaslestad, som også er Forskerforbundets leder, i en pressemelding. - Lønnsgapet til privat sektor er stort for våre medlemmer. Hvis staten vil sikre seg den nødvendige kompetansen, må den tilby konkurransedyktige betingelser, sier han videre. Unio stat har rundt 32 00 medlemmer fordelt på 12 forbund, der Forskerforbundet og Politiets fellesforbund har flest medlemmer.

Mener utdanning lønner seg for lite

I sine krav skriver Unio at de mener utdanning i Norge lønner seg for lite.

Flere av Unios grupper i staten har lavere livslønn enn arbeidstakere med videregående opplæring som kompetansenivå. Lønnsgapet mellom grupper med høyere utdanning i staten, og tilsvarende grupper med like lang utdanning i privat sektor er stort. Dette lønnsgapet må reduseres og det vil også være avgjørende for å minske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må verdsettes høyere i staten for å snu den mindrelønnsutvikling som har vært over tid og forbedre lønnsnivået, sammenlignet med tilsvarende grupper i andre deler av norsk arbeidsliv, skriver Unio.

Nytt lønnsystem

I fjorårets oppgjør avtalte partene at et utvalg skulle utrede et nytt lønns- og forhandlingssystem og forhandle dette under mellomoppgjøret.

Unio skriver at det er det er viktig for dem at man finner løsninger som blant annet gir et lønnsnivå som er konkurransedyktig og rekrutterende, at de ivaretar en god lønnsutvikling for utdanningsgruppene, gir faglige karriereveier med lønnsmessig uttelling, viderefører en lønnstabell, har gode tvisteløsningsmekanismer og som står seg over tid.

Image-text:

Lønsforhandlingene i staten er i gang. I Kommunal- og regionaldepartementets lokaler leverte hovedsammenslutningene fra seg sine krav til staten. Fra venstre: Petter Aaslestad (leder Unio stat) Anders Kvam (forhandlingsleder Akademikerne), Statens personaldirektør Gisle Norheim, Pål N. Arnesen (forhandlingsleder YS) og LO Stats leder Egil André Aas

Extra-info:

Fakta

Unios krav

2016 medførte en reallønnsnedgang for ansatte i staten. For mellomoppgjøret krever Unio reallønnsvekst.

Unio legger til grunn at lønnsveksten for de to avtalene i staten skal være lik i hovedtariffperioden.

Unio vil komme tilbake til innretning av disponible midler i forhandlingene.

Unio tar forbehold om nye og/eller endrede krav underveis i forhandlingene.