Arkitektnytt
23.08.2019
Einar Jarmund mener arkitekter bør lære av kriminaletterforskere. Med sitt nye firma vil han likevel skape Oslos hyggeligste arkitektkontor.
Da Einar Jarmund (57) skulle gi navn til sitt nye arkitektkontor, gikk tankene hans til et blad han, i likhet med utallige norske barn, leste og likte som liten: Donald Duck.
- På norsk het det jo Donald Duck & Co. Jeg har alltid likt & Co, sier han.
Derfor ble navnet Einar Jarmund & Co. Grunnleggeren har akkurat vist frem loftet ved Solli plass som skal bli firmaets hjem, terrassen og det digre solcellepanelet på taket inkludert. Han pleide å holde til i det brutalistiske John Engh-anlegget på den andre siden av plassen, så Jarmund har ikke flyttet langt. Nå sitter arkitekten som er kjent for sitt mangeårige arbeid med kontoret Jarmund/Vigsnæs, på en benk i Hydroparken like over gaten, ved fontenen og Odd Tandbergs såkalte conglovegger, og snakker om hvor morsomt det er å starte på nytt.
- Og så gjør jeg noe så politisk ukorrekt som å oppkalle firmaet etter både for- og etternavnet til en hvit, 57 år gammel mann.
Han ler. Han eier da også hundre prosent av firmaet. Fra 1. september består det av 13 personer.
- Jeg vil kalle det en noe mer fokusert virksomhet enn Jarmund/Vigsnæs, fortsetter han.
- Jarmund/Vigsnæs var en mangefasettert praksis. Einar Jarmund & Co fokuserer på tre hovedområder: Det ene er det jeg pleier å kalle systematisk boligkvalitet - boligprosjektering basert på en rasjonaliseringstankegang. Gode boliger synes jeg er en mangelvare i Norge i dag. Det andre beinet er komplekse antikvariske sammenhenger. Vi har erfaring både fra Arkitekthøgskolen og fra Forsvarets ledelsesbygg. Det tredje beinet er det jeg litt flåsete har kalt fritidssamfunnet.
Han ler igjen.
- Vi har opparbeidet en god del erfaring med destinasjonsutvikling i fjellet. Nå har vi rekkehus for ferieformål under bygging i Utah, på et sted som heter Powder Mountain. Vi har også utviklet et prefabrikkert hyttesystem som heter Vy, og solgt 400 hytter i Norge.
Enkeltboligene og -hyttene, derimot, tror Jarmund at andre løser bedre enn hans nye firma.
- Så synes vi også at det er vel verdt å ta miljøutfordringen på alvor, noe vi begynner med med våre egne lokaler. Jeg er overrasket over den grønnvaskingsretorikk som benyttes i så stor grad innen vårt fag for tiden. Det er jo ikke et prosjekt som lanseres uten at det er det grønneste og det mest miljøriktige. Det er en gjeng av oss som har veldig lyst til å dele ut grønnvaskingsprisen, og det er mange prosjekter som aspirerer til den.
Jarmund begynner å snakke om vår tids appetitt på å rive eksisterende bygg for å sette opp nye. Han nevner Ruseløkka skole, som lå bare noen steinkast unna benken han sitter på.
- Det er helt spinnvilt at Ruseløkka, som stod der i 147 år, ble revet fordi man skal bygge ny skole, som har en stipulert levetid på 30 år - med Byantikvarens velsignelse. House of Oslo er et annet eksempel. De river et fungerende kontor- og næringsbygg fra slutten av 1960-tallet og setter opp et nytt, som er femti prosent større. Noen av oss er veldig begeistret for at Olav Thon nå har snudd når det gjelder Gunerius-kvartalet. Jeg er vokst opp på Tåsen. For en liten gutt derfra var det to innfallsporter til byen: å ta Sognsvann-trikken til Nationaltheatret eller Vippetangen-bussen til Storgata. Som tiåring å gå inn gjennom varmluftsgardinen på Gunerius - det er et sterkt minne om hva jeg opplevde som modernitet.
Å FORBLI LITEN
Nyere norsk arkitekturhistorie skal Jarmund komme til å vende tilbake til. Først må han imidlertid forklare hva som ligger bak oppløsningen av en av de mest profilerte duoene i landets samtidsarkitektur, som så sent som i fjor fikk Grosch-medaljen for sin innsats.
- En ganske sterk vekstperiode tvang frem en diskusjon knyttet til ansvar, eierskap og organisering, svarer Jarmund.
- Det viste seg at et kontor på 28 personer var noe helt annet enn et kontor på 15. Vi hadde vært rundt 15 i 20 år. Så ble vi 28. Konklusjonen på diskusjonen var at vi heller ville forbli små og dele oss enn å bli et stort arkitektkontor. Delingen reflekterer til en viss grad også utvikling av ulike interesseområder blant eierne.
- Så det var en planlagt skilsmisse?
- Det var det. Diskusjonen har foregått gjennom flere år.
1. april forlot Einar Jarmund Håkon Vigsnæs og Alessandra
Gå til mediet- På norsk het det jo Donald Duck & Co. Jeg har alltid likt & Co, sier han.
Derfor ble navnet Einar Jarmund & Co. Grunnleggeren har akkurat vist frem loftet ved Solli plass som skal bli firmaets hjem, terrassen og det digre solcellepanelet på taket inkludert. Han pleide å holde til i det brutalistiske John Engh-anlegget på den andre siden av plassen, så Jarmund har ikke flyttet langt. Nå sitter arkitekten som er kjent for sitt mangeårige arbeid med kontoret Jarmund/Vigsnæs, på en benk i Hydroparken like over gaten, ved fontenen og Odd Tandbergs såkalte conglovegger, og snakker om hvor morsomt det er å starte på nytt.
- Og så gjør jeg noe så politisk ukorrekt som å oppkalle firmaet etter både for- og etternavnet til en hvit, 57 år gammel mann.
Han ler. Han eier da også hundre prosent av firmaet. Fra 1. september består det av 13 personer.
- Jeg vil kalle det en noe mer fokusert virksomhet enn Jarmund/Vigsnæs, fortsetter han.
- Jarmund/Vigsnæs var en mangefasettert praksis. Einar Jarmund & Co fokuserer på tre hovedområder: Det ene er det jeg pleier å kalle systematisk boligkvalitet - boligprosjektering basert på en rasjonaliseringstankegang. Gode boliger synes jeg er en mangelvare i Norge i dag. Det andre beinet er komplekse antikvariske sammenhenger. Vi har erfaring både fra Arkitekthøgskolen og fra Forsvarets ledelsesbygg. Det tredje beinet er det jeg litt flåsete har kalt fritidssamfunnet.
Han ler igjen.
- Vi har opparbeidet en god del erfaring med destinasjonsutvikling i fjellet. Nå har vi rekkehus for ferieformål under bygging i Utah, på et sted som heter Powder Mountain. Vi har også utviklet et prefabrikkert hyttesystem som heter Vy, og solgt 400 hytter i Norge.
Enkeltboligene og -hyttene, derimot, tror Jarmund at andre løser bedre enn hans nye firma.
- Så synes vi også at det er vel verdt å ta miljøutfordringen på alvor, noe vi begynner med med våre egne lokaler. Jeg er overrasket over den grønnvaskingsretorikk som benyttes i så stor grad innen vårt fag for tiden. Det er jo ikke et prosjekt som lanseres uten at det er det grønneste og det mest miljøriktige. Det er en gjeng av oss som har veldig lyst til å dele ut grønnvaskingsprisen, og det er mange prosjekter som aspirerer til den.
Jarmund begynner å snakke om vår tids appetitt på å rive eksisterende bygg for å sette opp nye. Han nevner Ruseløkka skole, som lå bare noen steinkast unna benken han sitter på.
- Det er helt spinnvilt at Ruseløkka, som stod der i 147 år, ble revet fordi man skal bygge ny skole, som har en stipulert levetid på 30 år - med Byantikvarens velsignelse. House of Oslo er et annet eksempel. De river et fungerende kontor- og næringsbygg fra slutten av 1960-tallet og setter opp et nytt, som er femti prosent større. Noen av oss er veldig begeistret for at Olav Thon nå har snudd når det gjelder Gunerius-kvartalet. Jeg er vokst opp på Tåsen. For en liten gutt derfra var det to innfallsporter til byen: å ta Sognsvann-trikken til Nationaltheatret eller Vippetangen-bussen til Storgata. Som tiåring å gå inn gjennom varmluftsgardinen på Gunerius - det er et sterkt minne om hva jeg opplevde som modernitet.
Å FORBLI LITEN
Nyere norsk arkitekturhistorie skal Jarmund komme til å vende tilbake til. Først må han imidlertid forklare hva som ligger bak oppløsningen av en av de mest profilerte duoene i landets samtidsarkitektur, som så sent som i fjor fikk Grosch-medaljen for sin innsats.
- En ganske sterk vekstperiode tvang frem en diskusjon knyttet til ansvar, eierskap og organisering, svarer Jarmund.
- Det viste seg at et kontor på 28 personer var noe helt annet enn et kontor på 15. Vi hadde vært rundt 15 i 20 år. Så ble vi 28. Konklusjonen på diskusjonen var at vi heller ville forbli små og dele oss enn å bli et stort arkitektkontor. Delingen reflekterer til en viss grad også utvikling av ulike interesseområder blant eierne.
- Så det var en planlagt skilsmisse?
- Det var det. Diskusjonen har foregått gjennom flere år.
1. april forlot Einar Jarmund Håkon Vigsnæs og Alessandra
