AddToAny

HVORFOR SKAL VI SLÅ GRASET?

Er bruken av ljå i vår tid bare romantisk dekadanse, eller har det også en praktisk funksjon? Kan den over 1000 år gamle teknikken fremdeles lønne seg?
- Artsmangfoldet er nok viktigste argumentet for å slå graset med ljå. Dette sier Bent Nilsen. Han har holdt slåttekurs i over 30 år, men selv vært kursdeltaker sågar i Transilvania. Først og fremst er det likevel den lange erfaringen som gjør at han kan kunsten å slå. - Jeg startet som seksåring.

I dag slår Bent, bokstavelig talt, et slag for livet, til de gamle slåtteengene og slåttetradisjonene. Bevaringen av den gamle kulturarven i seg, kan som han sier, - kanskje oppleves både bakstreversk og sidrompa, men for en bonde kan det være vel så interessant å bevare det økologiske mangfoldet. - Tenk, sier Bent: - Innenfor en kvadratmeter av de beste slåtteengene kan vi finne mellom 50 og 60 ulike arter!

Et vakkert økosystem
Slåtteenga er en av de 50 mest truede naturtypene våre. Vil du som bonde være med å bevare disse, da finnes det flere tilskuddsmidler å søke.
- Selvsagt er det uansett en ekstrajobb å skulle skjøtte en slåtteeng etter alle kunstens regler, innrømmer Bent. - For å skjøtte ei slik er det viktig å bruke lett utstyr så som en tohjulstraktor eller ljå der man ikke kommer til med en tohjulstraktor med slåttebjelke. Begge disse redskapene er skjærende redskaper som skåner plantene ved at de lager rene snitt og ikke legger igjen småpartikler av biomasse som vil kunne kompostere og tilføre plantene næring som vil kunne forrykke artsmangfoldet i slåtteen
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Hos Jarle Mjølhus ble problemet med hasesår og hovne hase løst med vannmadrasser i liggebåsene.
BUSKAP 06.09.2024
Helsesertifikater fra Mattilsynet er en forutsetning for at Geno kan eksportere sæd. Ressursknapphet og manglende vilje til å prioritere denne oppgaven bremser Genos sædeksport.
BUSKAP 06.09.2024
BUSKAP 06.09.2024
Det er sommer! Ett ord som rommer så mye. Forventninger, hvordan blir våren, blir det nok grovfôr, beiteslipp, hastverk og lastverk. Skolefri. Arbeid, definitivt arbeid. Det er absolutt mulig å miste hodet i alle gjøremål.
BUSKAP 06.09.2024
Økonomi og utslepp av klimagassar ved aukande mjølkeavdrått pr. ku.
BUSKAP 06.09.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt