For mange er det nærmest uforståelig at munnhelse ikke blir betraktet som resten av kroppen. Det er ingen som betviler at dårlig tannhelse kan være vondt og farlig. Bakterier følger blodstrømmen i kroppen og kan blant annet forårsake hjertesykdommer, ifølge finsk forskning. Mange eldre dør av lungebetennelse. Ett av ti slike dødsfall kunne vært unngått ved bedre tannhygiene, viser en internasjonal oversiktsartikkel.
Men dårlig munnhelse var langt farligere for noen hundre år siden. Odontologen Cecilie Gjerde og mikrobiologen Nils-Erik Fiehn skriver i tidsskriftet Aktuel nordisk antologi om alvorlige sykdommer utløst av dårlig tannhelse. På 1600-tallet i London var tenner den sjette største årsaken til dødsfall. For et par hundre år siden kunne tannbyll være dødelig. Og det var helt naturlig at det var legene som i begynnelsen behandlet helseproblemer i munnen.
Utsatt på grunn av krig
Når politikere forsvarer hvorfor munnhelse ikke er en del av trygdesystemet, viser de til historien. Og skal vi tro professor Dorthe Holst (1945-2015) må tannlegene som profesjon ta et stort ansvar for at de fleste av oss betaler all tannbehandling og sykdommer i munnen, fra egen lommebok. I sin fagartikkel «Trygd og tannbehandling. Aktuelt hvert 100. år?» reiser hun spørsmålet hvorfor trygden ikke refunderer tannbehandling i Norge. Holsts jakt på den historiske forklaringen viser at Odelstinget i juni 1914 vedtok et forslag om utvidet støtte til tannbehandling, men på grunn av første verdenskrig ble den videre behandlingen i Stortinget utsatt. I denne pausen drev Den norske tannlegeforening (NTF) et aktivt og vellykket lobbyarbeid mot endringene. Foreningen ønsket alle bestemmelser om tannbehandling ut av sykeforsikringsloven fra 1911. NTF fryktet at dersom tannbehandling ble en del av trygdesystemet, så ville veien til et offentlig tannlegevesen være kort. Og for tannlegene var to prinsipper viktigere enn noe annet: Fritt tannlegevalg og frie priser.
Professor Vibeke Erichsen har berørt temaet i sin doktoravhandling. Hu
