Betongveggen i lilla, svart og gult kler Leo Ajkic. Graffitien bak sofaen på Grunerløkka-kafeen, er like spraglete som historien til bergens-bosnieren. Ajkic, som måtte flykte fra hjemlandet flere ganger som liten gutt, vokste opp i bydelen Løvstakken i Bergen med lite penger og mange utfordringer. Men nå sitter han her: som hele Norges Leo, etter å ha samlet halve kongeriket for å se tv-serien Flukt. For dette arbeidet fikk han nylig Fritt Ords honnørpris.
- Ideen til seien kom egentlig i fra min egen arbeidsplass, NRK. Fra vaskeavdelingen. Der er det jo nesten bare utlendinger som jobber: eller lykkejegrene som jeg leser om i avisen. Disse utlendingene som kommer hit og tar jobbene våre. Jeg hadde lyst til å vise nordmenn hva disse menneskene har gått gjennom for å komme hit. Hva de har ofret og hva de forlater, bare for å ta de jobbene ingen egentlig vil ha, sier han.
Leo Ajkic Werner Juvik
I over fem år har han gått svanger med ideen til serien som følger i fotsporene til noen av verdens 65 millioner flyktninger. Tv-dokumentaren som ble laget sammen med det bergensbaserte produksjonsselskapet Pandora Film, er en blanding av fakta, nære menneskemøter og ikke minst hans egen historie. Flukt har truffet den norske folkesjela. Ajkic har mottatt hundrevis av e-poster, han blir takket av folk på gata og intervjuet i radio, tv-kanaler og aviser.
Han understreker at han ikke ønsker å bruke pekefingeren, være politisk eller blande seg opp i Norges flyktningpolitikk. Ajkic ønsker at vi skal forstå menneskene bak tallene.
- Når vi går forbi folk på gata, så tenker vi ikke på hva de har gått gjennom for å få det vi har fått - og tar for gitt. Bare fred, det har ikke kommet gratis. Det er noen som har dødd og blødd for det, kjempet og demonstrert for det. Vann i springen, stemmerett, ytringsfrihet. Likestilling, utdanning, vi tar det for gitt. Og du kan ikke være sur p
