BUSKAP
23.02.2024
I serien om hva som bidrar til den store økningen i avlsmessig framgang, skal vi i dette nummeret sette fokus på utvelgelsen av hodyr som avlsdyr.
I forrige nummer av Buskap så vi mer i detalj på hvordan seleksjon av eliteokser har bidratt til den store økningen i avlsframgang, etter at avlsopplegget på NRF ble endret til genomisk seleksjon (GS).
Konklusjonen er at en kombinasjon av 1) at de er unge når får kalver som skal bli nye avlsdyr (lavt generasjonsintervall), 2) at de har avlsverdier med høy sikkerhet når de ble valgt ut som eliteokser og 3) at bare de aller beste av veldig mange genotypa kandidater blir valgt ut (høy seleksjonsintensitet), er årsaken til de gode resultatene.
Også på hodyrsida har genomisk seleksjon ført til endringer som bidrar betydelig til økt framgang.
Generasjonsintervall
Alderen til kyrne når de blir mødre har ikke endret seg så mye som alderen til eliteoksene når de blir fedre. For oksemødre har det likevel vært en synkende trend de siste årene. For mødre til okser har alderen gått jevnt nedover fra 3,3 år for mødre til okser født i 2015 til 2,7 år for mødre til okser født i 2022. Denne nedgangen bidrar også ti
Gå til medietKonklusjonen er at en kombinasjon av 1) at de er unge når får kalver som skal bli nye avlsdyr (lavt generasjonsintervall), 2) at de har avlsverdier med høy sikkerhet når de ble valgt ut som eliteokser og 3) at bare de aller beste av veldig mange genotypa kandidater blir valgt ut (høy seleksjonsintensitet), er årsaken til de gode resultatene.
Også på hodyrsida har genomisk seleksjon ført til endringer som bidrar betydelig til økt framgang.
Generasjonsintervall
Alderen til kyrne når de blir mødre har ikke endret seg så mye som alderen til eliteoksene når de blir fedre. For oksemødre har det likevel vært en synkende trend de siste årene. For mødre til okser har alderen gått jevnt nedover fra 3,3 år for mødre til okser født i 2015 til 2,7 år for mødre til okser født i 2022. Denne nedgangen bidrar også ti
