Svært få av de som blir utsatt for seksuelle overgrep, forteller om det. Så hvordan skal vi voksne snakke med et barn hvis vi lurer på om det har opplevd overgrep?
Det er viktig å gi barn og ungdom anledninger til å snakke om det som plager dem, ifølge Åse Langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold om traumatisk stress.
- En mor eller far kan spørre: Jeg ser at du strever med noe. Er det noe som ikke er bra?
Åse Langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Foto: NKVTS)
- Hvis vi sitter der og har lagt bort avisen og ipad-en, så kommer gjerne barna og inviterer oss inn i noe.
Langballe har forsket på politiets avhør med barn der det er mistanke om seksuelle overgrep. Hun har også sett på hvordan slike samtaler foregår i barnevernstjenesten og er selv spesialpedagog.
Læreren kan fange opp
Lærere jobber tett med barn, og hvis de har en følelse av at noe ikke er som det skal, må også de stille de vanskelige spørsmålene.
Til lærere pleier Langballe å si at det ofte er to innganger til en slik samtale:
- Den ene er der et barn sier noe, for eksempel: Det er ingen som er glad i meg hjemme eller jeg vil ikke gå hjem.
Da er det opp til læreren å følge opp det barnet sier, for eksempel ved å vise til det barnet har sagt.
- Da kan læreren følge opp med: Du sa i sted at du ikke har lyst til å gå hjem, eller du sa at du ikke har lyst til å være med den personen på hyttetur - det vil jeg gjerne høre om.
- Da har du en knagg. Spørsmålet du stiller, er undrende og viser interesse, og du viser at du er klar til
