Allergi i Praksis
08.06.2017
Kan noe så enkelt som å bytte ut steintypen som blir brukt i asfalt redusere helseplager forårsaket av veistøv? Eller er det uansett eksosutslipp fra biler som skaper mest problemer? Dette skal en gruppe norske forskere finne ut av de neste fem årene.
Det er velkjent at forurensning fra biltrafikk kan være skadelig. Men hva er verst for helsa - veistøv eller eksos fra biler? Og går det an å gjøre trafikkforurensningen mindre helseskadelig?
Skal forske i fem år
- De neste fem årene skal vi forske på hvordan kan vi bedre kvaliteten på byluft og redusere uønskede helseeffekter av luftforurensning på en mest mulig effektiv måte, forteller avdelingsdirektør Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.
Avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet har blitt tildelt 13,8 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å undersøke effekt av målrettede tiltak for å redusere spesifikke kilder til trafikkforurensning. Prosjektet, som er finansiert av forskningsprogrammet BEDREHELSE, starter opp våren 2017 og vil pågå ut 2021.
Folkehelseinstituttet jobber som navnet tilsier med å finne tiltak som kan bedre folkehelsen. Det er godt dokumentert at luftforurensning forårsaket av biltrafikk fører til helseplager særlig for dem som har hjerte- og karsykdom og luftveissykdommer som astma og kols.
Blandingsforurensning
Trafikkforurensing består av en blanding av gasser og partikler fra eksos og slitasje på asfalt, dekk og bremser. I nordiske land er hovedproblemet med luftforurensning fra kjøretøy dannelse av grove slitasjepartikler fra veidekket grunnet bruk av piggdekk og strøing i vinterhalvåret, samt nitrogendioksid (NO ) og forbrenningspartikler fra dieseleksos.
Problemet i dag er at man ikke vet nøyaktig hvilken del av luftforurensningen som bidrar mest til helseskader - og hvordan. Det er for eksempel mulig å redusere mengden veistøv ved hjelp av tiltak som piggdekkavgift, men har dette noen helseeffekt? Eller er det uansett utslipp fra biler - som NOx og finkornet svevestøv som er verst for helsa?
To tunneler
2 - Vi skal se på ulike tiltak for å få ned mengden støv. Vi vil også se på ulike typer partikler og hva som er verst for helsa - er det veistøvet som virvles opp eller de små partiklene som slippes ut gjennom eksosrøret på bilene, sier Johan Øvrevik.
En av hypotesene forskerne jobber e
Gå til medietSkal forske i fem år
- De neste fem årene skal vi forske på hvordan kan vi bedre kvaliteten på byluft og redusere uønskede helseeffekter av luftforurensning på en mest mulig effektiv måte, forteller avdelingsdirektør Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet.
Avdeling for luft og støy ved Folkehelseinstituttet har blitt tildelt 13,8 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å undersøke effekt av målrettede tiltak for å redusere spesifikke kilder til trafikkforurensning. Prosjektet, som er finansiert av forskningsprogrammet BEDREHELSE, starter opp våren 2017 og vil pågå ut 2021.
Folkehelseinstituttet jobber som navnet tilsier med å finne tiltak som kan bedre folkehelsen. Det er godt dokumentert at luftforurensning forårsaket av biltrafikk fører til helseplager særlig for dem som har hjerte- og karsykdom og luftveissykdommer som astma og kols.
Blandingsforurensning
Trafikkforurensing består av en blanding av gasser og partikler fra eksos og slitasje på asfalt, dekk og bremser. I nordiske land er hovedproblemet med luftforurensning fra kjøretøy dannelse av grove slitasjepartikler fra veidekket grunnet bruk av piggdekk og strøing i vinterhalvåret, samt nitrogendioksid (NO ) og forbrenningspartikler fra dieseleksos.
Problemet i dag er at man ikke vet nøyaktig hvilken del av luftforurensningen som bidrar mest til helseskader - og hvordan. Det er for eksempel mulig å redusere mengden veistøv ved hjelp av tiltak som piggdekkavgift, men har dette noen helseeffekt? Eller er det uansett utslipp fra biler - som NOx og finkornet svevestøv som er verst for helsa?
To tunneler
2 - Vi skal se på ulike tiltak for å få ned mengden støv. Vi vil også se på ulike typer partikler og hva som er verst for helsa - er det veistøvet som virvles opp eller de små partiklene som slippes ut gjennom eksosrøret på bilene, sier Johan Øvrevik.
En av hypotesene forskerne jobber e
