Med nye nasjonale forskrifter om utdanning (RETHOS-3) er det åpnet for en debatt om kvantitet og kvalitet på forpraksis før studiet i intensivsykepleie. Kan denne debatten om effektiv utdanning av kompetente spesialsykepleiere bli mer transparent, presis, faktabasert og mindre tradisjonsstyrt? Artikkelen viser hvordan utdanningsvitenskapen kan bidra med en modell for å studere forpraksis som ledd i et utdanningsløp fra bachelor i sykepleie og til fullført masterstudium.
Intensivsykepleiere har en bachelorgrad i sykepleie etterfulgt av inntil 120 studiepoeng på masternivå. Flertallet arbeider i sykehusenes intensiv- og overvåkningsenheter. Behovet for denne kliniske spisskompetansen ble synliggjort under covid-19-pandemien (1). Aktuelle risikofaktorer for etterveksten er naturlig eller tidlig avgang fra spesialiteten kombinert med for lav utdanningskapasitet.
Det har manglet pålitelig nasjonal statistikk (2) til et faktagrunnlag for å utvikle utdanningskapasitet og arbeidsvilkår som kan fremme varige kliniske karrierer og rekruttere til forsker- og lærerstillinger.
Det hersker enighet i helsetjenesten og utdanningssektoren om at det i dag er knapphet på praksisplasser med kvalifisert veiledning (3). Økt intensivkapasitet vil kreve flere tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde intensivsykepleiere.
Samspillet mellom sektorene er sårbart
Behovet for å utdanne flere intensivsykepleiere har utløst en debatt om krav til omfang av forpraksis før studiet i intensivsykepleie. I debatten har det vært en viss polarisering mellom de regionale helseforetakene og universitets- og høgskolesektoren (4).
Vi erfarer at kunnskapsgrunnlaget for debatten er uklart.
Vi erfarer at kunnskapsgrunnlaget for debatten er uklart, og at samspillet mellom sektorene er sårbart for fragmentering. En felles ambisjon bør derfor holde fast i en totalvurdering av effektive spesialiseringsløp for intensivsykepleiere.
Vi retter her oppmerksomheten på forpraksis som del av opptakskravene til spesialiteten, og vi stiller noen sentrale spørsmål: Hvilke minstekrav stilles til forpraksis ved norske utdanningsinstitusjoner? Hvordan er kravet til forpraksis begrunnet? Er det spørsmål som kan besvares empirisk for å underbygge kravene til innhold og omfang av forpraksis?
Hvilke minstekrav stilles til forpraksis?
Spørsmålet er aktualisert etter RETHOS-prosjektene, som ga en ny nasjonal forskrift om utdanningen av intensivsykepleiere (5). Den tidligere rammeplanen for intensivsykepleie stilte krav til to års relevant praksis før opptak.
Fra 2023 er kravet erstattet av institusjonell frihet til å fjerne, opprettholde eller øke forpraksis. Med det følger en diskusjon om hvorvidt masterstudier i kliniske spesialiteter kan startes direkte etter fullført bachelor i sykepleie.
RETHOS har utløst en debatt ut over intensivspesialiteten.
RETHOS har utløst en debatt ut over intensivspesialiteten. Bakgrunnen er at flere utdanningsinstitusjoner har konstruert en paraplymaster i klinisk sykepleie med felles overbygning
