AddToAny

Hvordan kan banker vurdere ESG-risikoen i lån til små og mellomstore bedrifter?R

Hvordan kan banker vurdere ESG-risikoen i lån til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) på en måte som både de, bedriftene og Finanstilsynet kan leve med? Lovkrav til vurdering av ESG i lånesaker blir krevende å etterleve både for banken og SMB-kunden. Begge parter mangler erfaring og kompetanse, saksfeltet er i rask regulatorisk utvikling, og stadig nye temaer viser seg å bli finansielt vesentlige og ha innvirkning på låntakers kredittverdighet. ESG-vurderinger føyer seg til en allerede stor dokumentasjons- og vurderingsbyrde for både bank og bedriftskunde. En stor andel av lånene til norske banker er til SMB-er, samtidig er hvert lån i snitt så lite at det ikke forsvarer kostnadene med en detaljert ESG-vurdering. Vi konkluderer derfor med at krav til ESG-vurdering kan medføre ytterligere konsolidering i norsk banksektor, samarbeid på bransjenivå for å utvikle felles retningslinjer, standardisert SMB-innrapportering av forenklede bærekraftsdata til norske myndigheter samt behov for omfattende bruk av digitale verktøy og datafangst i bankers ESG-vurderinger.
Innledning
Det blir oftest for dyrt for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) å hente penger i kapitalmarkedene, derfor er de mer avhengige av banklån enn større bedrifter (Schoenmaker & Schramade, 2019). Banker har bedre grunn til å samle detaljert informasjon om bedrifter de finansierer, enn om aksjonærer eller obligasjonsinvestorer har: De beholder informasjonen selv, og trenger ikke dele den med markedet. De har også større mulighet til å skaffe informasjon (de har tette bånd til låntakere, ofte lang historikk, og låntaker bruker også andre tjenester hos dem). Låntaker har interesse av å dele informasjon med banken hvis dette gir bedre lånevilkår. Disse konkurransefortrinnene kan banker utnytte også innenfor miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG).
Flere faktorer tilsier at banken ikke bør bruke mye tid og penger på å vurdere bærekraftsrisikoen i hvert enkelt SMB-lån:

Lånene SMB-ene tar opp, må antas å være små. Mange banker har ikke interne ressurser til å følge opp bærekraftsrisikoer, spesielt for mindre engasjementer.
En del SMB-er vil trolig oppleve det som irrelevant at banken tar opp ESG-spørsmål i forbindelse med bedriftens låneopptak.

Samtidig er myndighetskravene de samme for små lån som for store. Dessuten kan SMB-engasjementer utgjøre uproporsjonalt store ESG-risikoer for banken, fordi SMB-en er for liten til selv å ha ansatte med bærekraftskompetanse.
Hvordan kan banker vurdere ESG-risikoen i lån til små og mellomstore bedrifter på en måte som både bedriftene, banken og Finanstilsynet kan leve med?
Retningslinjene til Den europeiske bankmyndigheten (EBA) for innvilgning og overvåking av lån (European Banking Authority, 2020) gjelder fra 1. januar 2022 i Norge. De krever at bankene tar hensyn til ESG-risiko i sin risikostyring, kredittpolicy og prosedyrer, og retningslinjene gjelder både eksisterende lån, refinansiering og nye lån. Dette blir krevende for norske banker å følge opp for alle bedriftskunder. Banken skal i sin kredittvurdering vurdere effekten av ESG-risikoer på låntakers finansielle stilling, særlig miljøog klimafaktorer. Vurderingen skal hensynta både fysisk klimarisiko, juridisk risiko/ansvarsrisiko og overgangsrisiko (kostnader ved omstilling, markedsendringer og endrede kundepreferanser) (Finanstilsynet, 2020).
Retningslinjene gjelder lån til alle bedrifter, uansett størrelse. Banken skal også vurdere tiltakene hver enkelt låntaker beskriver for å redusere sin ESG-eksponering. Analysen skal vektlegge nåværende/fremtidig forretningsmodell, utslipp, markedsforhold, ESG-formalkrav og finansiell effekt av regulatoriske ESG-krav. Kredittbeslutningen skal inkludere vilkår og forutsetninger knyttet til å redusere ESG-risikoer identifisert i vurdering av låntakers kredittverdighet. Banken skal også ta hensyn til ESG-faktorer som påvirker verdien av objektet som stilles som sikkerhet for lånet. I denne vurderingen er det altså finansiell vesentlighet ( jamfør SASBs vesentlighetskart) som er i fokus, og man har i begrenset grad et samfunnsperspektiv, altså hvordan bedriften påvirker samfunnets bærekraftshåndtering (Value Reporting Foundation, u.å.). Samtidig kan man argumentere for at dette henger sammen: En bedrift som har kredittrisiko knyttet til utslipp, vil ofte ha negativ innvirkning på samfunnets bærekraftshåndtering.
Norsk bedrifts- og bankstruktur gjør det krevende å følge opp Finanstilsynets ESG-krav. Hele 99 prosent av norske bedrifter er SMB-er, her definert som bedrifter med under 100 ansatte (Grimsby et al., 2009). Lånene de tar opp, er tilsvarende små, selv om bedriftene samlet står for nær halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv. Bankene ønsker derfor å bruke lite tid og ressurser på å vurdere hvert enkelt lån. Mange norske banker er også selv såpass små at de har lite interne ressurser til å følge opp bærekraftsrisikoer, spesielt for mindre engasjementer. De fleste SMB-er har heller ikke ansatte med bærekraftskompetanse, og antakelig vil mange SMB-er synes det er irrelevant at banken tar opp ESG-spørsmål når de spør om lån (Cicero Consulting, 2020). Dette tilsier at banken bør bruke minst mulig tid på å ESG-vurdere den enkelte låntaker. Samtidig ser det altså ut som myndighetskravene til kredittgivning blir de samme for små lån som store, og små engasjementer kan utgjøre uproporsjonalt store ESG-risikoer for banken, nettopp fordi låntaker er for liten til å ha jobbet med ESG internt. Man kan ha tilfeller der ESG-risikoen er vesentlig selv om lånet er lite, og dette reiser igjen spørsmålet om hvilket overvåkingsansvar det er relevant å legge på utlåner.
No
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

«Vi har jo tenkt på scenarioer, men ingen kunne forberedt oss på at alt bare skulle stoppe over natten.» Slik beskrev en leder i et reiselivsselskap situasjonen de stod i våren 2020.
Magma 08.06.2022
Nesten 50 prosent av ledere rapporterer selv at de er ensomme i rollen. Men du trenger ikke å bli en av dem, sier Einar Wergeland-Jenssen.
Magma 08.06.2022
Pandemien og usikre tider skaper endringer i det norske arbeidslivet. Hvordan blir man en attraktiv arbeidstaker eller arbeidsplass i 2022?
Magma 08.06.2022
Når i en ansettelsesprosess passer det å ta opp lønn for arbeidsgiver?
Magma 08.06.2022
Magma 08.06.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt