Fagpressenytt

Hva er de praktiske konsekvensene av at både EU (Horizon 2020) og norske myndigheter (Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet) i det siste har markert tydelig at ikke bare publikasjoner, men også forskningsdata som genereres gjennom offentlig finansierte prosjekter, skal være tilgjengelige for alle? Undertegnede ønsker å dele noen erfaringer som kanskje kan være nyttige for andre, både på institusjons- og på enkeltforskernivå.

Moralsk plikt
God forvaltning, og deling av forskningsdata, er helt sentralt for å fremme transparens og kvalitet i forskningen - diskusjonene rundt dette er over. Vi er alle enige om at ordlydene fra forskningsfinansiørene som sier «As open as possible, as closed as necessary» og «Åpen som standard» er både viktige og riktige. For eksempel professor Robert T. Barrett ved UiT og Tromsø Museum - han nærmer seg pensjonsalderen og har samlet inn data om sjøfugler og trekkfugler i over 40 år. Nå blir alle hans data fra et langt forskerliv tilgjengelig for alle. Barrett mener det er flott at alle hans innsamlede forskningsdata kan benyttes av andre i framtida. «Det er bare positivt og artig om mine data og tidsserier kan komme andre til gode, og ekstra fint blir det jo om de refererer til meg. Jeg får en sitering, og samtidig vet andre at det faktisk var jeg som samlet inn dataene.» Per i dag har han arkivert og delt nærmere 30 datasett i UiT Open Research Data-arkivet. «Vi forskere kan alltid skjule oss bak at vi ikke har tid, men vi har faktisk en moralsk plikt. En ting er hva vi har publisert, men man burde være såpass stolt av det man har gjort i løpet av forskerkarrieren, at man lar alt materialet være offentlig tilgjengelig. Til glede for yngre forskere, og alle våre etterfølgere.»

Åpne data ved UiT
Parallelt, og i forlengelsen av arbeidet med åpen tilgang for artikler, har det vært n