Norsk Skogbruk
30.01.2018
I områder der askeskuddsjuken har lengst historie er dødeligheten svært høy. I flere områder i Polen og Litauen finnes det nesten ikke ask igjen. Føre var prinsippet i norsk naturforvaltning bør legges til grunn for å utvikle strategier for å ta vare på askeskogene og utvikle askeplanter med økt toleranse eller motstandsdyktighet mot askeskuddsjuken.
Ved å la sjukdommen herje og naturen gå sin gang, vil nok noe ask klare seg gjennom seleksjon. Om dette er nok til at edellauvskogene med ask som en av hovedartene vil bli oppretthold, veit vi ikke. For eksempel var mortaliteten i et overvåkingsplott i Litauen etter åtte år 61% og bare 1,9% av trærne var symptomfrie. Mortaliteten i et utplantingsforsøk i Nord-Tyskland var etter fem år på hele 73%. Hvis asken forsvinner vil det ha konsekvenser for arter som vokser både på og i asketrær og sammen med ask. Askeskuddsjuken utgjør uten tvil en alvorlig risiko som potensielt kan gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet.
ENDRINGER I ØKOSYSTEMET
Når asketrærne dør åpnes skogene opp og gir plass og lys til nye trær. Ulike arter, også ask, vil konkurrere om de nye lysåpningene i skogene. Siden unge asketrær lett utsettes for askeskuddsjuke og i tillegg er dårlige til å konkurrere i ungdommen, kan en forvente et
Gå til medietENDRINGER I ØKOSYSTEMET
Når asketrærne dør åpnes skogene opp og gir plass og lys til nye trær. Ulike arter, også ask, vil konkurrere om de nye lysåpningene i skogene. Siden unge asketrær lett utsettes for askeskuddsjuke og i tillegg er dårlige til å konkurrere i ungdommen, kan en forvente et
