Alle barn er forskjellige, noen har mørkt hår, noen har lyst hår, noen har dialekt, noen har blå øyne, noen er korte, noen er lange, noen tror på Jesus og noen tror på Allah. Dette sier meg noe om at det mangfoldet vi har av kulturer ikke vil forsvinne, men blir større. Når vi får et så stort kulturelt mangfold, blir det enda viktigere å jobbe med toleranse, religionsfrihet og likeverd.
Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett samt bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet (Rammeplanen 2017)
Kari Krogstad (2014) skriver at formålet med en høytidsmakering er en invitasjon til kunnskap om, interesse og respekt for den andre og hennes livsverden. Det skal ikke være oppdragelse til tro eller deltagelse i et religiøst fellesskap. Religion og kultur er en stor del av identiteten til et barn. Ved å markere barnas høytider og bli kjent med hverandres kulturer vil man utvikle toleranse og respekt for hverandre. Slik jeg har forstått det er det viktig at man jobber med kulturelt mangfold allerede fra barna er små, fordi jeg tror dette vil bidra til å minske fordommer og mobbing i senere tid. I en artikkel på forskning.no snakker Geir Winje om høytidsmarkeringer: Ja, det er ikke bare gjennomførbart, men det stimulerer barnas empatiske oppmerksomhet på hverandre. Å av og til ha fokus på egen eller andres tros- eller livssynstilhørighet kan bidra til økt respekt for både en selv og andre.
Det har vært en del forskning på området som kan vise til at etikk, religion og filosofi (ERF) er det fagområdet det blir jobbet minst med i barnehagen: Norske barnehagestyrere oppgir ERF som det fagområdet det arbeides minst med og det oppfattes som
