Hus & Bolig
16.09.2019
Mens krisen sto på i Askøy kom drikkevannskvaliteten på dagsordenen; forskere forklarte, politikere pratet og mediene spurte og gravde. Så ble det stille igjen. De fleste av oss får rent vann i krana dag etter dag og tenker ikke så mye over det.
Ting som fungerer tar de aller fleste av oss som en selvfølge - helt til det ikke lenger fungerer. Vannet i kranen er en slik ting: Vi dusjer i det, drikker det, vanner hagen med det og lager mat med det. Det er egentlig først når det ikke fungerer at vi virkelig merker hvor avhengige vi er av at alt går på skinner. Slik var det i hvert fall med Rebekka Winther, som bor på Sætre i Hurum. Hun var alene hjemme med lille Theo på tre måneder da hun plutselig fikk varsel på mobilen om at det var funnet avvik på en rutineprøve ved det lokale vannverket og at vannet måtte kokes. Kort tid etter begynte ryktene å gå på sosiale medier: Det holdt ikke bare å ha vannet i vannkokeren, det måtte fosskoke i fem minutter, ble det sagt.
- Jeg er vel som nybakte mødre flest opptatt av å gjøre mest mulig riktig med babyen min. Theo har melkeproteinallergi og må få morsmelkerstatning for allergikere. Jeg ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre med vannet han skulle få i seg gjennom morsmelkerstatningen, sier Rebekka og kikker ned på Theo, som er en sunn og fornøyd baby med gode kinn og lubne legger. Hun forsøkte å ringe nummeret som ble oppgitt på vannverkets hjemmesider for å få mer informasjon.
- Da kom jeg til en fyr som tydeligvis var ute og kjørte, og virket litt opptatt med det. Han kunne ikke så mye om spedbarn. Jeg ble ikke så mye klokere, sier Rebekka.
For å være på den sikre siden, pakket hun Theo med seg i bilen og dro for å få kjøpt vann på flaske.
- Butikkene her i nærheten var tomme. Jeg måtte nokså langt for å finne en butikk som hadde igjen noe vann. Det var jo litt stress å kjøre sånn fra butikk til butikk med Theo i baksetet, sier Winther. Mens hun kjørte rundt på vannjakt, var samboeren Vetle Nordtorp over Middelhavet et sted. Han jobber som flyver og hadde ingen mulighet til å komme hjem tidligere fra toukersvakten sin.
Omsider fant hun en butikk en god kjøretur unna, som ennå ikke var rensket for vannflasker. Og et døgn etterpå var kokevarselet avblåst.
- Men nå har du kanskje noen vannflasker stående, sånn i tilfelle?
Winther smiler.
- Hehe, nei. Det burde jeg kanskje hatt, men - jeg tenker at det gikk jo fint, og dette er vel ikke noe som skal skje så ofte. Forhåpentlig.
Trygt?
Ifølge Norsk Vann, en interesseorganisasjon eid av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk, er drikkevannet i Norge svært trygt. Direktør Thomas Breen peker på at Verdens helseorganisasjon, WHO, opererer med trygt vann utfra et mål om at ikke mer enn én av tusen skal få smitte fra drikkevann, og i Norge er tallene langt bedre. Det er rett og slett slik at svært få - antar man, i hvert fall, for det er ikke så lett å måle - blir syke av drikkevannet her til lands. Men om det er et godt mål på om vannforsyningen er trygg, ja det er et annet spørsmål.
- Risiko er alltid et forhold mellom sannsynlighet og konsekven
Gå til mediet- Jeg er vel som nybakte mødre flest opptatt av å gjøre mest mulig riktig med babyen min. Theo har melkeproteinallergi og må få morsmelkerstatning for allergikere. Jeg ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre med vannet han skulle få i seg gjennom morsmelkerstatningen, sier Rebekka og kikker ned på Theo, som er en sunn og fornøyd baby med gode kinn og lubne legger. Hun forsøkte å ringe nummeret som ble oppgitt på vannverkets hjemmesider for å få mer informasjon.
- Da kom jeg til en fyr som tydeligvis var ute og kjørte, og virket litt opptatt med det. Han kunne ikke så mye om spedbarn. Jeg ble ikke så mye klokere, sier Rebekka.
For å være på den sikre siden, pakket hun Theo med seg i bilen og dro for å få kjøpt vann på flaske.
- Butikkene her i nærheten var tomme. Jeg måtte nokså langt for å finne en butikk som hadde igjen noe vann. Det var jo litt stress å kjøre sånn fra butikk til butikk med Theo i baksetet, sier Winther. Mens hun kjørte rundt på vannjakt, var samboeren Vetle Nordtorp over Middelhavet et sted. Han jobber som flyver og hadde ingen mulighet til å komme hjem tidligere fra toukersvakten sin.
Omsider fant hun en butikk en god kjøretur unna, som ennå ikke var rensket for vannflasker. Og et døgn etterpå var kokevarselet avblåst.
- Men nå har du kanskje noen vannflasker stående, sånn i tilfelle?
Winther smiler.
- Hehe, nei. Det burde jeg kanskje hatt, men - jeg tenker at det gikk jo fint, og dette er vel ikke noe som skal skje så ofte. Forhåpentlig.
Trygt?
Ifølge Norsk Vann, en interesseorganisasjon eid av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk, er drikkevannet i Norge svært trygt. Direktør Thomas Breen peker på at Verdens helseorganisasjon, WHO, opererer med trygt vann utfra et mål om at ikke mer enn én av tusen skal få smitte fra drikkevann, og i Norge er tallene langt bedre. Det er rett og slett slik at svært få - antar man, i hvert fall, for det er ikke så lett å måle - blir syke av drikkevannet her til lands. Men om det er et godt mål på om vannforsyningen er trygg, ja det er et annet spørsmål.
- Risiko er alltid et forhold mellom sannsynlighet og konsekven


































































































