Fagpressenytt

Særaldersgrensene, som innebærer at enkelte grupper av arbeidstakere kan gå av med pensjon tidligere enn andre, presse fra flere hold. Behovet for slike grenser ble slått fast i vårens pensjonsavtale mellom hovedsammenslutningene, men det gjenstår å meisle ut detaljene. Arbeidsgiverorganisasjonen for kommuneansatte, KS, mener at for noen yrkesgrupper har ordningen gått ut på dato. KS-leder Gunn Marit Helgesen sier til Dagbladet 3. oktober at det er sløsing med ressurser å la så mange som i dag gå av med særaldersgrense. Omtrent 10 prosent av medlemmene i Statens pensjonskasse (SPK) har denne rettigheten. I kommunesektoren er andelen 30 prosent.
KS-lederen har bred politisk støtte. Ett av vedtakene fra Høyres landsmøte i vår, var å gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak, som å «heve særaldersgrensene for alderspensjon i enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor.» Gjennom avtalen om statsbudsjettet for 2018, fikk Høyre støtte for dette synet fra Frp, Venstre og KrF.

Diskusjon i høst. Men før den diskusjonen starter, må man avklare hvordan tjenestepensjonen for statsansatte med særaldersgrenser skal beregnes fra og med januar 2020. Partene i arbeidslivet har hatt ulike modeller på bordet, men lite er avgjort.
- Endringen i hvordan opptjening av pensjon skjer, fra den tidligere bruttomodellen til den avtalte påslagsmodellen, gir en del utfordringer, sier Dag Westhrin, sekretær i LO Stat.
Omleggingen gjelder for alle ansatte i staten, men de gruppene som har særaldersgrenser, støter på spesielle utfordringer siden de ikke står fritt til å jobbe videre og på den måten kompensere for manglende opptjening.
Etter at hovedsammenslutningene og staten har diskutert seg frem til hvordan pensjonen skal beregnes, må de også ta stilling til hvilke grupper som fortsatt skal ha særaldersgrenser og hvor disse skal ligge. I dag har rundt 36 000 statsansatte og over 100 000 ansatte i kommunene egne grenser for hvor lenge de kan stå i jobb. Mens den alminnelige aldergrensen nå ligger på 70 år, har ulike grupper i offentlig sektor en grense på 60, 63 og 65 år. Da har de rett og plikt til å fratre.

Slitsomme jobber. Særaldersgrensene ble innført for å ivareta de med spesielt fysisk eller psykisk slitsomme jobber og de som har yrker der det trengs ekstra god fysikk og årvåkenhet, som i politiet og Forsvaret. I den første kategorien har vi blant annet sykepleiere og renholdere.
Gruppen har blitt utvidet flere ganger. I 1991, etter flere års kamp, klarte ansatte i fengselsetaten å få gjennomslag for at betjentene skal ha 63 år som aldersgrense. Mange andre yrkesgrupper synes de også burde nytt godt av en slik ordning.
- Mange vil nok si «hva med oss - har ikke vi det like ille?», påpeker Tove Midtsundstad, forsker ved Fafo.
Hun mener det er et paradoks at mange grupper arbeidstakere med like belastende arbeid, kort gjennomsnittlig levealder og lange yrkeskarrierer som 62-åringer, ikke kan gå av like tidlig uten en betydelig avkortning av pensjonen. Det gjelder blant annet servitører, lagerarbeidere og operatører i industrien.

Flere pensjonister. I snitt har levealderen har økt kraftig de siste tiårene, og med den også antall pensjonister. I 1967 var andelen med alderspensjon 8 prosent av befolkningen. 50 år senere, i juni 2017, var andelen mer enn fordoblet og lå på 17 prosent, viser tall fra Nav. Det er ikke bare fordi folk lever lenger, men også det faktum at aldersgrensen