Tingretten kom til at politimannens maktbruk var lovlig og berettiget. Politimannen ble også frifunnet for kravene om erstatning og oppreisning.
Dommen har ført til debatt, også blant jurister, om flere forhold.
- Det mest bekymringsfulle med Kongsberg-saken i et rettsstatsperspektiv, er ikke volden fra politimannen, men hvordan de øvrige politimennene på stedet, i alle fall i det ytre, forsøkte å dekke over det hele, sier Marius Dietrichson, leder av Advokatforeningens forsvarergruppe.
For Forsvarergruppen er det maktpåliggende at det finnes systemer som sikrer at politifolk sier fra, og griper inn, dersom de ser at en kollega gjør noe galt i jobben, understreker han.
- Det som har skjedd kan ikke aksepteres. Samordning av patruljens forklaring og rapportskriving skal ikke finne sted. Rapporter bør skrives alene, og de må være riktige, sier han.
- Vi trenger en prinsipiell avklaring
Dietrichson mener sakens fremste prinsipielle spørsmål, basert på dommens premisser, er om politimannen som utøvde volden, kan frifinnes basert på en generell henvisning til politiets slingringsmonn og egen subjektive fryktoppfatning.
Han mener dommen bør ankes.
- En situasjon hvor sivilisten, uten å ha gjort noen utfall mot politimannen eller andre på stedet, med hendene i lommen, umiddelbart og ved første kontakt rives i bakken av politimannen, hvorpå han av politimannen tildeles et tosifret antall knyttneveslag, etterfulgt av gassing og bruk av jernkølle mot ulike deler av kroppen,
