Fagpressenytt

De sivile og politiske rettighetene blir ofte kalt de klassiske menneskerettighetene. De ble nedtegnet først, og målet var å beskytte individers frihet og integritet fra statlige myndigheters krenkelser og maktmisbruk. Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) og den franske Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter (1789) er milepælsdokumenter som kom til etter viktige samfunnsomveltninger og der blant andre retten til liv, frihet, rettssikkerhet, eiendomsrett, religionsfrihet, ytringsfrihet og politiske rettigheter ble definert.
Fremveksten av arbeiderbevegelsen og den industrielle revolusjon på 1800- og 1900-tallet bidro til at nye typer rettigheter ble formulert. Fattigdom, dårlige arbeidsvilkår og store sosiale utfordringer førte til krav om at statene måtte sikre bedre arbeidsforhold, streikerett, helse, husly, utdanning og andre rettigheter av økonomisk, sosial og kulturell karakter. Etter som tiden gikk, ble en rekke menneskerettigheter inkludert i mange staters grunnlover.

I TONEANGIVENDE LAND som USA og Storbritannia hevdet imidlertid mange at de sivile og politiske var viktigst. Menneskerettighetenes oppgave var først og fremst å sikre individers frihet mot stat-lig innblanding, ble det hevdet, ikke å pålegge myndighetene