En kjapp titt på ulike leserinnlegg i aviser, kommentarfelt og innlegg på facebook beskriver ulvejegere som blant annet slaktere, blendet av hat, miljøkriminelle, innavla bygdetullinger, feige jævler, voksne gutter med utviklingshemming etc. Listen er like lang som det finnes negative ord i ordlista. Hadde det kun vært disse karakteristikkene en ulvejeger ble møtt med så hadde det forsåvidt ikke vært så ille, men i tillegg til dette kommer alle drapstruslene. Med fullt navn truer en rekke personer de som har deltatt på ulvejakta med at de skal dø, de skal flås, kuttes i biter og brukes som minkfor, Anders Behring Breivik skal slippes løs og lære opp ulvemotstanderne, jeg kunne fortsatt i det uendelige med flere skremmende eksempler. Konkrete drapstrusler, ofte rettet mot spesifikke personer som jaktledere og medieansvarlige under ulvejakta. Bare det at man må opprette en medieansvarlig innen et jaktlag for å skjerme resten av jegerne mot drapstrusler når en skal utføre en fullt lovlig jakt er jo totalt uakseptabelt.
Allerede som bitteliten gutt hadde jeg en glødende interesse for alt av levende vesener som fantes i naturen. Dyr, fugler, fisk, ja til og med biller og frosk var spennende og det utviklet seg raskt til å gå over til en sterk lidenskap. Interesse for natur, jakt og fiske er etter min mening av de mest givende og sunne interesser man kan ha. For meg er jakt noe av det mest naturlige et menneske kan drive med, og jeg er stolt av å kunne kalle meg jeger.
For min del starta jaktkarrieren sammen med far og bestefar på jakt etter duer. Skogsfugl, ender, hare og rådyr var det neste som ble prøvd, og interessen økte bare for hver nye viltart jeg ble kjent med. Etterhvert fikk jeg min egen rifle og det var klart for større dyr som elg, rein og hjort. Jakt i utlandet har det også blitt på en rekke ulike arter. Ferden gikk videre til Ås hvor jeg tok en 5-årig utdanning innen naturforvaltning med hovedfag på fisk og vilt, på det som nå