Fagbladet
27.04.2020
Barn som går i barnehagen fra ettårsalderen rekker å spise 3000 måltider i barnehagen før skolestart. Hvor mye rett har foreldre til å bestemme hva disse måltidene skal inneholde?
Skal vi lage kattemat?
Alfred åpner pakken med stangselleri og ler høyt.
De små kokkene Alfred, Vilda, Malthe og Talya skjærer gulrot, paprika og løk til grønnsakssuppa som skal bli dagens lunsj. Barne- og ungdomsarbeider Ann Cicilie Jønsberg finner papir og tørker løktårer.
Slik innfrir Rosenborg barnehage i Oslo Helsedirektoratets anbefalinger: Måltidene Alfred og de andre barna deltar i, skal fremme helse-, mat- og måltidsglede og være sunne, varierte og pedagogiske.
Barna lærer ikke bare å lage mat. Samtidig lærer de om kosthold, språk og matte.
Ikke alt er like lett. Alle barn kan ikke spise hvilken som helst mat. Mange foreldre har i tillegg klare oppfatninger om hva deres barn helst bør spise. Det skaper utfordringer for alle barnehager. I Rosenborg barnehage prøver de så langt de kan å finne felles løsninger.
- Vi har valgt å lage mat, mye vegetarretter, som flest mulig kan spise uansett bakgrunn og allergi, sier Ann Cicilie Jønsberg.
Det går mye i ulike supper med grønnsaker og linser, laks og couscous. På dager hvor maten ikke er glutenfri, lages egen mat til dem med intoleranse.
Ett år hadde Rosenborg et barn som var hyperallergisk mot fisk. Da måtte alle de ansatte få opplæring i allergiverktøyet epiPen til akutt behandling. Ingen fisk ble servert det året.
- Vi fikk gode rutiner på dette. I starten var det noen foreldre som reagerte, men med god informasjon, skjønte de saken.
Når det gjelder såkalte «motedietter», lager barnehagen så mye økologisk mat som de kan. Ellers sier Ann Cicilie at de ønsker et godt samarbeid med foreldrene omkring kosthold, men at det ikke alltid er mulig å gjøre al
Gå til medietAlfred åpner pakken med stangselleri og ler høyt.
De små kokkene Alfred, Vilda, Malthe og Talya skjærer gulrot, paprika og løk til grønnsakssuppa som skal bli dagens lunsj. Barne- og ungdomsarbeider Ann Cicilie Jønsberg finner papir og tørker løktårer.
Slik innfrir Rosenborg barnehage i Oslo Helsedirektoratets anbefalinger: Måltidene Alfred og de andre barna deltar i, skal fremme helse-, mat- og måltidsglede og være sunne, varierte og pedagogiske.
Barna lærer ikke bare å lage mat. Samtidig lærer de om kosthold, språk og matte.
Ikke alt er like lett. Alle barn kan ikke spise hvilken som helst mat. Mange foreldre har i tillegg klare oppfatninger om hva deres barn helst bør spise. Det skaper utfordringer for alle barnehager. I Rosenborg barnehage prøver de så langt de kan å finne felles løsninger.
- Vi har valgt å lage mat, mye vegetarretter, som flest mulig kan spise uansett bakgrunn og allergi, sier Ann Cicilie Jønsberg.
Det går mye i ulike supper med grønnsaker og linser, laks og couscous. På dager hvor maten ikke er glutenfri, lages egen mat til dem med intoleranse.
Ett år hadde Rosenborg et barn som var hyperallergisk mot fisk. Da måtte alle de ansatte få opplæring i allergiverktøyet epiPen til akutt behandling. Ingen fisk ble servert det året.
- Vi fikk gode rutiner på dette. I starten var det noen foreldre som reagerte, men med god informasjon, skjønte de saken.
Når det gjelder såkalte «motedietter», lager barnehagen så mye økologisk mat som de kan. Ellers sier Ann Cicilie at de ønsker et godt samarbeid med foreldrene omkring kosthold, men at det ikke alltid er mulig å gjøre al
