Da sier jeg: Ek em Tord Skallagrimsson, for å velge et norrøntklingende etternavn. På nynorsk blir det Eg er Tord, son av Skallagrim. Verre er det å oversette det til moderne norsk, særlig Skallagrim. Men om vi antar at Skalla er en metafor for fjeset eller trynet, og vi vet at grim kan moderniseres til stygg, så presenteres jeg som Jeg er Tord, sønn av han som er stygg i trynet.
Noen av studentene jeg underviser, er forkursstudenter til ingeniørutdanningen. For tiden skriver jeg en lærebok om kommunikasjon og norsk for disse studentene, sammen med Astrid Stifoss-Hanssen og Anders Ulstein. Da er det nyttig å vite noe om hvem mottakeren av boka er.
Forkursstudenten tilhører typisk en av to grupper:
1) Ung mann, tidlig i tjueåra, fra Nord-Norge eller utkanten av Trondheim.
2) Eldre mann rundt tretti, på omskolering fra jobb, som ikke har sittet på skolebenken på femten år.
Felles for begge gruppene er at de er på skolen av egen fri vilje. De har gjerne gått yrkesfag tidligere og har masse livserfaring. De skal lære realfag, og: De har et særdeles anstrengt forhold til faget norsk fra tidligere.
Så hva må en slik lærebok inneholde? For det første handler den mye om fugeformativen. Hovedsakelig fordi jeg er glad i fugeformativen. Jeg har likt den helt siden jeg tok eksamen på grunnfag i nordisk. På morfologidelen under en femtimers eksamen fikk jeg i
