Den norske tannlegeforenings Tidende
21.06.2018
Og hva vil du anbefale at en tilreisende til ditt hjemsted oppsøker, ser og opplever?
Vi har vært landet rundt flere ganger de siste årene, og videreformidlet tips fra hovedstyremedlemmer og lederne i NTFs lokalforeninger om litteratur og turistgjøremål. Vi har spurt lederne av de odontologiske kompetansesentre, medlemmene av NTFs fagnemnd og NTFs Sentralt næringsutvalg (SNU) og Sentralt forhandlingsutvalg (SF) om hva de vil anbefale Tidendes lesere å lese og om de har noe de har lyst til å vise en turist som kommer til deres hjemsted.
I år spør vi medlemmene i NTFS råd for tannlegeetikk om deres anbefalinger. Vi starter i nord.
Line Bjerklund Pedersen, medlem i Etisk råd, Sortland i Vesterålen
LESETIPS • Jeg har, som mange andre, alltid en bok på nattbordet. Noen ganger leser jeg i den også... Jeg leser all slags litteratur, men liker best historiske romaner og krøniker. For meg er personene, skildringene og dialogen viktigst. Gode litterære bilder og godt språk er et must. Men jeg er ikke veldig kresen; på solsenga kan jeg godt lese lettleste og koselige romaner av f.eks Jojo Moyes og Lucinda Riley.
Vi har mange mørke ettermiddager og lange kvelder her nord. Så de litt tyngre bøkene leser jeg gjerne om vinteren. Når jeg først starter på en bok, leser jeg den raskt. Hvis den ikke fenger etter et par kapitler, blir den lagt bort.
Favorittforfatteren min er John Irving. Hans bøker har noen fantastiske persongallerier. Alle personene har sine egne sprikende historier, som tilslutt veves sammen på genialt vis. «En bønn for Owen Meany» er en slik bok. Den er en av få bøker jeg har lest flere ganger.
I fjor vinter leste jeg «Napoli-kvartetten» av Elena Ferrante. Flotte bøker som skildrer både mørke og lyse sider ved oppvekst og livet i Napoli fra 50tallet og fremover. Siden jeg likte disse så godt, fortsatte jeg med «Svikne dagar», av samme forfatter i fjor høst. Den handler om en kvinne som blir sveket av mannen sin, og hvordan hun reagerer på skilsmissen. Denne boka var litt tyngre å svelge. Egentlig minnet den meg om barndommens fjernsynsteater på tirsdagskveldene. Jeg ble allikevel så engasjert at jeg måtte lese ferdig for å være sikker på at det gikk bra med ungene i alle fall.
I sommer skal jeg lese noe helt annet. Jeg tror jeg må ha sovet litt i norsktimene på videregående skole, for selv om jeg har lest hele trilogien om Kristin Lavransdatter, ante jeg ikke at Sigrid Undset hadde bodd i Italia og at hun skrev sin gjennombruddsroman som handler om nettopp kunstnerliv i Italia, mens hun bodde der. Boka heter «Jenny», og er i tillegg til å være en kunstnerroman også en kjærlighetsroman.
Jeg tenker at Roma må være det perfekte bakteppet, for en ildfull, innviklet og litt tragisk kjærlighetshistorie, så den tror jeg blir spen
Gå til medietI år spør vi medlemmene i NTFS råd for tannlegeetikk om deres anbefalinger. Vi starter i nord.
Line Bjerklund Pedersen, medlem i Etisk råd, Sortland i Vesterålen
LESETIPS • Jeg har, som mange andre, alltid en bok på nattbordet. Noen ganger leser jeg i den også... Jeg leser all slags litteratur, men liker best historiske romaner og krøniker. For meg er personene, skildringene og dialogen viktigst. Gode litterære bilder og godt språk er et must. Men jeg er ikke veldig kresen; på solsenga kan jeg godt lese lettleste og koselige romaner av f.eks Jojo Moyes og Lucinda Riley.
Vi har mange mørke ettermiddager og lange kvelder her nord. Så de litt tyngre bøkene leser jeg gjerne om vinteren. Når jeg først starter på en bok, leser jeg den raskt. Hvis den ikke fenger etter et par kapitler, blir den lagt bort.
Favorittforfatteren min er John Irving. Hans bøker har noen fantastiske persongallerier. Alle personene har sine egne sprikende historier, som tilslutt veves sammen på genialt vis. «En bønn for Owen Meany» er en slik bok. Den er en av få bøker jeg har lest flere ganger.
I fjor vinter leste jeg «Napoli-kvartetten» av Elena Ferrante. Flotte bøker som skildrer både mørke og lyse sider ved oppvekst og livet i Napoli fra 50tallet og fremover. Siden jeg likte disse så godt, fortsatte jeg med «Svikne dagar», av samme forfatter i fjor høst. Den handler om en kvinne som blir sveket av mannen sin, og hvordan hun reagerer på skilsmissen. Denne boka var litt tyngre å svelge. Egentlig minnet den meg om barndommens fjernsynsteater på tirsdagskveldene. Jeg ble allikevel så engasjert at jeg måtte lese ferdig for å være sikker på at det gikk bra med ungene i alle fall.
I sommer skal jeg lese noe helt annet. Jeg tror jeg må ha sovet litt i norsktimene på videregående skole, for selv om jeg har lest hele trilogien om Kristin Lavransdatter, ante jeg ikke at Sigrid Undset hadde bodd i Italia og at hun skrev sin gjennombruddsroman som handler om nettopp kunstnerliv i Italia, mens hun bodde der. Boka heter «Jenny», og er i tillegg til å være en kunstnerroman også en kjærlighetsroman.
Jeg tenker at Roma må være det perfekte bakteppet, for en ildfull, innviklet og litt tragisk kjærlighetshistorie, så den tror jeg blir spen