Fagpressenytt

I år har vi spurt medlemmene av NTFs fagnemnd om hva de vil anbefale Tidendes lesere å lese i sommer, og om de har noe de har lyst til å vise en turist som kommer til deres hjemsted. Alle ble spurt, og noen svarte. Vi starter i nord og slutter i sør.



Elisabet Jonsson, Lofoten



Lesetips

Jeg er av den typen som kan lese en bok for å så glemme den ganske så hurtig. Dette er ikke avhengig av om boken er bra eller ikke, det er bare sånn jeg fungerer. Kanskje har jeg litt for lite lagringsplass oppe i knollen min fra fødselen av, eller så er det altfor fullt med alskens viten og uviten. Skulle vel ikke ha fortalt det i dette mediet, men vi har vel alle noen egenheter, og jeg er villig til å innrømme det. Ergo, det er enkelt å gi meg en bok i gave, da jeg mer eller mindre må lese hele boken før jeg oppdager at jeg faktisk har lest den tidligere.

Når det er sagt, så bruker jeg sommerstid å lese en haug med svenske krimbøker, der jeg mener at professor i kriminologi og jurist, Leif G. W. Persson er en av de som står for de beste leveransene av intelligent plottbygging. Hans tidligere våpendrager og jaktvenn (nå er de visst uvenner ifølge mine kilder), den ikke helt ukjente Jan (Oscar Sverre Lucien Henri) Guillou, som har skrevet innenfor mange sjangre, har i sin bokserie om den svenske agenten med adelige aner, Carl Hamilton, gitt oss innblikk i det svenske sikkerhetspolitiets arbeid. Guillou har under sin tid som gravende journalist skaffet seg omfattende kunnskaper om politikkens, militærets og politiets arbeid.

Jurist Åsa Larsson og tannlege Helene Tursten er også talentfulle svenske kvinnelige krimforfattere som ofte havner helt i skyggen av storselgerne Camilla Läckberg og Liza Marklund.

Når det gjelder norsk krim så er det vel ingen over og ingen under Jo Nesbø. Veier dog alltid boken i hånden min, da jeg håper at den skal holde hva vekta lover, det vil si at han har brukt tid på intrigen og at den ikke blir lest ferdig på en kveld.

Har i sommer tenkt at jeg skal gjøre et lite trendbrudd og lese noe helt annet enn krim. Jeg er jo, som dere øvrige, litt over middels interessert i hva som foregår i munnen, men hadde tenkt at jeg skulle fordype meg ytterligere ned i gastrointestinalkanalen og lese» Sjarmen med tarmen» av lege og forsker Giulia Enders. Det er jo ikke direkte et lesetips, ettersom jeg er helt sikker på at jeg ikke har lest den tidligere, men mer som en informasjon om hva jeg kan tenke meg å lese utover mitt hovedgeskjeft for tiden: Gjennomlesing av dommer fra de svenske Mark- og Miljødomstoler, vedrørende vindkraftverk. Ikke helt det som kanskje kan forbindes med lesetips det heller, og jeg skal ikke plage dere med i detalj å fortelle hvorfor jeg leser dem. Det vil bli både for komplisert og altfor utmattende i et sommernummer for odontologer på ferie. I store drag går det ut på at svenske myndigheter etter mitt syn har en altfor naiv innstilling til eiendomsrett og menneskerett, og galant kjører over mennesker (også meg) og natur, i miljøets navn. Ergo så leser jeg om hvordan svensk energipolitikk fungerer i praksis og av og til også på sitt verste...

Når jeg ikke leser noe av det jeg allerede har nevnt, så er jeg en storkonsument av dagsaviser på nett, og jeg eser Se & Hør på venteværelset. Det sistnevnte gjør jeg med stort hell, da jeg av noen merkelig anledning husker ALT som står i de bladene! Lurer iblant på om jeg skulle lagt inn faglitteratur i et Se & Hør for å kanskje lure hjernen min til å tru... Ja, dere skjønner hva jeg vil frem til.

Utover det så driver jeg med enda en litt bisarr sysselsetting: Jeg skriver leserbrev under pseudonym i svenske aviser jeg ikke abonnerer på, og det tror jeg at jeg garantert er helt alene om... ja, i hele verden. Spør meg ikke hvorfor, men jeg tror det kan ha sin grunn i skrivekløe, og det faktum at jeg langsomt har adaptert meg helt og fullt til den nordnorske lysten til å fyre opp under og terge litt, hvilket jeg