Flyreisen vil fordømmes
- Hvis jeg skal peke ut én ting, blir det altså ikke røyking på fly, men selve det å fly - i alle fall så ofte som vi gjør, mener professor i biolog og forfatter av bøker som Vi og Co2, Dag O. Hessen. - Flyreiser er bare ett eksempel på hvordan vi om 50 år vil betrakte vårt ekstravagante forbruk, CO2-utslipp og store økologiske fotavtrykk som ubegripelig kortsiktig, tror biologen.
Medlem av Bioteknologirådet og professor i filosofi, Bjørn Myskja, er inne på samme tanker:
- Det er særlig det ressurssløsende privatforbruket som er det mest åpenbare punktet. Formålsløse feriereiser til fjerne destinasjoner. Voksne folk som drar på gutte- og jenteturer med lek og forbruk som eneste hensikt, flere familieturer i året til Kanariøyer, Thailand, Florida og lignende. Den hodeløse oppdragelsen av barn inn i en slik selvfølgelig forbrukskultur som alle vet ikke kan forsvares.
- Det er det jeg tror vil være den mest åpenbare «røyking på fly» om femti år. Hårreisende - og vi er så å si alle medskyldige.
Professorene har utvilsomt et poeng, for vi nordmenn er verdensmestere i å fly; ingen i Europa flyr mer målt i forhold til innbyggertall. Flytrafikken utgjør over ti prosent av Norges klimagassutslipp - omtrent like mye som hele personbilparken.
Slik sett er våre flyreiser de enkelthandlinger vi gjør som har mest negativ effekt på klimaet, og hver av oss flyr i snitt 3,5 tur-retur-reiser i året. Vi flyr ikke bare fordi vi bor i et langstrakt land, vel så mye handler det om at vi har råd til det. For det er de rikeste som flyr mest.
Forfatteren Jostein Gaarder var tidlig ute med å foreslå å innføre kvoter eller å rasjonere på flyreiser, og han så for seg at to utenlandsturer i året kunne være nok. Kvoter må antageligvis til, for oppfordringer om å begrense seg selv ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Forslaget hans ble ikke møtt med særlig begeistring, men han var muligens for tidlig ute.
Om 50 år har vi kanskje for lengst innsett at rasjonering var løsningen?
Overdrevent forbruk
Førsteamanuensis Siri Granum Carson ved Program for anvendt etikk ved NTNU slutter seg til kritikken av forbruksmønsteret, vårt store forbruk av energi og vann, klær og mat og så videre.
- Hvis jeg skal trekke frem én ting, tenker jeg at våre etterkommere vil synes den overdrevne kjøttspisingen vi driver med er ganske grotesk, både med tanke på dyrevelferd og med tanke på ineffektiv og energisløsende matproduksjon. Som med røyking kommer endring i stand gjennom en vekselvirkning mellom endring av reguleringer og institusjoner og endring av folks holdninger, følelser og «blikk». Når det gjelder kjøttspising er dette skiftet allerede i gang, og det vil forsterkes i årene fremover, tror filosofen.
Carson mener man i fremtiden vil få øynene opp for hvor inhuman deler av kjøttproduksjonen er. Industriell kylling vokser så raskt at beina etterhvert ikke har evne til å bære kroppen, og mange dyr knekker sammen. Deretter kan kyllingene sulte eller dø av tørst, noe som gjelder inntil en tredjedel av dyrene.
At industriell og hardhendt håndtering av dyrene medfører store lidelser er godt dokumentert. Vi kan ikke late som vi ikke vet. Men med moderne landbruk har kjøttproduksjon blitt stadig billigere for forbrukeren og, forbruket har de senere årene økt, ikke minket.
Om femti år fordømmer de oss kanskje for alle lidelsene vi påførte dyr?
Granum Carson har kanskje rett i at vi i fremtiden kommer til å spise mindre kjøtt. I dag spiser vi rundt 75 kilo kjøtt i året - omtrent dobbelt så mye som for 50 år siden. Gjennomsnittlig konsumerer hver nordmann over 1000 kyllinger i løpet av livet. Er vi nå oppe i peak-kjøttkonsum? Men, som nettsiden Matprat - som Opplysningskontoret for egg og kjøtt står bak - påpeker, i USA spises det enda mer kjøtt - omkring 50 kilo mer i året per person.
Å redusere kjøttforbruket er et av
