Ulv og tamsau. Gurkemeie og stortranebær. Blåskjell, scampi, sidensvans og håkjerring. Ramsløk og spiss fleinsopp. Eplerose, rynkerose og kanelrose.
Også kjent som Canis lupus og Ovis aries. Curcuma longa og O xycoccus palustris. Mytilus edulis, Nephrops norvegicus, Bombycilla garrulus og Somniosus microcephalus. Allium ursinum og Psilocybe semilanceata. Rosa rubiginosa, Rosa rugosa og Rosa majalis.
Alle er de arter, enten de er dyr, planter eller sopp. De er arter; den grunnleggende byggesteinen i det som så høytidelig kalles livets tre.
Biologien beskriver arter, definerer likheter og forskjeller mellom arter, finner ut hva som skjer når en art blir til to arter og hvordan den enkelte arten forandrer seg over tid.
Ingen begreper er vanskeligere å definere enn art, og ikke på noe punkt er zoologer mer uenige enn hvordan vi skal forstå dette ordet.
Henry Alleyne Nicholson: A manual of zoology, 1872.
Hvis en art forsvinner, gråter vi. Hvis noen oppdager en ny art, jubler vi og leser om den og ser de søte eller ekle bildene her på forskning.no.
Det biologiske artsbegrepet
Definerer en art som alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra andre, tilsvarende grupper. Å få fertile avkom betyr at man får barn som igjen kan få egne barn. (Kilde: Store norske leksikon)
Det er så klart og tydelig, så enkelt og oversiktlig. Det er orden i biologenes sysaker.
Hvis det ikke var for én liten ting: All verdens biologer, zoologer, botanikere og genetikere har ikke klart å spesifisere hva som kreves for å bli tatt opp i det gode artsselskap. I hvert fall ikke uten å fornærme noen.
Rumpehumor og forskersjalusi avsløres i navn på arter
For det er tydeligvis ikke så lett å definere hva en art er. Hva skal egentlig til for at en gruppe individer, uansett hva slags livsform de utgjør, kan samles under samme artshatt?
I dag brukes en lang rekke artsbegreper, alle med sine fordeler og sine ulemper, men ingen av dem passer på alle typer organismer.
Den biologiske frimerkesamlingen
Klokka er noe vi har funnet på for å holde orden på verden rundt oss. Det samme gjelder måleenheter som kilo, meter og liter.
Er det slik med artsbegrepet også? Sier det noe om verden slik den faktisk er, eller er det bare et uttrykk for vårt behov for å systematisere?
- Artsbegrepet er på mange måter kunstig. Det er noe vi har funnet på for å rydde i frimerkesamlingen, sier professor Kjetill S. Jakobsen ved Universitetet i Oslo.
- Jeg tror det er best å beskrive hva levende organismer gjør heller enn hva de er, sier den britiske genetikeren Adam Rutherford til forskning.no.
Norges 10 morsomste artsnavn
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima) plukket i 2011 ut Norges ti morsomste artsnavn:
Absintsuger
Kilekulehalflue
Hundesnuteløpekule
Rosa fugleskittvikler
Lodden møkksprøsopp
Skarp frøkenkremle
Elegant midjeblomsterflue
Junimosemott
Tørrfiskspyflue
Tarmpølse
