I Amazonas-jungelen i Brasil bor pirahã, en liten gruppe mennesker som har blitt språkforskernes yndlinger. Her er det mye som skiller seg fra det norske språket.
Både uttale, ordforråd og grammatikk er spesielt. Du kan snakke språket, synge det, rope eller plystre det. Det blir lett krøll på tunga når forskeren skal prøve.
Se språkprofessoren plystre språket i videoen øverst i saken.
Theil har ikke selv hørt pirahã. Men språkeksperten, som kjenner tonesystemet til et par hundre av verdens språk, kan enkelt lese opp instruksjonene fra beskrivelsene til en annen språkforsker. Daniel L. Everett har bodd blant folket og er den som har studert pirahã lengst.
Om plystrevarianten av språket, skriver Everett blant annet at pirahã beskriver det som at de snakker med sur munn, den samme beskrivelsen som de bruker om å suge på en sitron.
Plystre, rope, synge
Hvordan klarer de å forstå hverandre når de plystrer? Det er mulig fordi pirahã er et veldig tonalt språk, forklarer Theil. I likhet med kinesisk, som professoren snakker flytende.
Tonefallet har minst like mye å si som konsonantene og vokalene i ordene. For eksempel er ordet for venn
