Magasinet for fagorganiserte
30.11.2017
Carmen (55) bor i et okkupert hus i Torrevieja med sine to døtre. Der har de bodd uten vann i fem år. Det var Diego som dirket opp døra for familien. Han lot som han var låsesmed da han skaffet dem tilgang til det ubebodde huset.
COSTA BLANCA: Sola glitrer i blått Middelhav. Ola og Kari snur seg dovent på solsenga på stranda i Torrevieja, et av de «norske» ferieparadisene på Spanias lange østkyst. Men ikke alle kan betale 5-6 euro for en dag på solsenga.
5 euro (rundt 45 kroner) er det Carmen får i timen for å vaske opp på en liten restaurant litt lenger oppe i byen. Det vil si når de har bruk for henne. Hun må selv gå dit og tilby sin arbeidskraft. Det blir to-tre dager i uka, noen få timer hver gang. Kontant oppgjør. Rett i lomma.
Hjemløs
Carmen møter Magasinet i en park i utkanten av Torrevieja. På en benk i solsteiken sitter hun sammen med datteren Veronica på 34 og ser ut over en av saltsjøene som omgir byen. Carmen er mager, mangler noen tenner i overkjeven og bærer et armbåndsur med knust glass. Hun sier hun spiser mat hun finner, og slår ut med ene armen. Før skammet hun seg over det. Nå er det nødvendig.
Det er 16 år siden Carmen har hatt en jobb med kontrakt. Det er vanskelig å få. Hun er skilt og har en voksen sønn som er mekaniker og klarer seg selv, og en datter på 10 år i tillegg til Veronica. De drar ikke inn all verdens med penger. Sper på med litt renhold når det byr seg. Carmen tør ikke søke om sosialhjelp, for hun er redd myndighetene da vil ta 10-åringen fra henne og sette henne i fosterhjem.
Carmen og de to døtrene er både fattige og hjemløse etter at Carmens siste mann forlot dem. De bor i et okkupert hus, som mange andre hjemløse i Spania. Ikke rådløs
Diego har hjulpet mange hjemløse inn i ubebodde hus på Costa Blanca. Han pleier å hjelpe husokkupantene med å knytte seg opp til vann og strøm også. Men han har ikke kunnet hjelpe Carmen med vann.
- Der måtte jeg ha gravd utendørs, og det er for farlig, sier Diego, vel vitende om at det hender naboer varsler politiet.
Dermed har den lille familien vært uten vann i fem år. De henter vann i flasker hos familie i nærheten.
Svart arbeid
Vi møter Diego utenfor det store kjøpesenteret Carrefour i Torrevieja. Han er sammen med en russisk kame
Les opprinnelig artikkel5 euro (rundt 45 kroner) er det Carmen får i timen for å vaske opp på en liten restaurant litt lenger oppe i byen. Det vil si når de har bruk for henne. Hun må selv gå dit og tilby sin arbeidskraft. Det blir to-tre dager i uka, noen få timer hver gang. Kontant oppgjør. Rett i lomma.
Hjemløs
Carmen møter Magasinet i en park i utkanten av Torrevieja. På en benk i solsteiken sitter hun sammen med datteren Veronica på 34 og ser ut over en av saltsjøene som omgir byen. Carmen er mager, mangler noen tenner i overkjeven og bærer et armbåndsur med knust glass. Hun sier hun spiser mat hun finner, og slår ut med ene armen. Før skammet hun seg over det. Nå er det nødvendig.
Det er 16 år siden Carmen har hatt en jobb med kontrakt. Det er vanskelig å få. Hun er skilt og har en voksen sønn som er mekaniker og klarer seg selv, og en datter på 10 år i tillegg til Veronica. De drar ikke inn all verdens med penger. Sper på med litt renhold når det byr seg. Carmen tør ikke søke om sosialhjelp, for hun er redd myndighetene da vil ta 10-åringen fra henne og sette henne i fosterhjem.
Carmen og de to døtrene er både fattige og hjemløse etter at Carmens siste mann forlot dem. De bor i et okkupert hus, som mange andre hjemløse i Spania. Ikke rådløs
Diego har hjulpet mange hjemløse inn i ubebodde hus på Costa Blanca. Han pleier å hjelpe husokkupantene med å knytte seg opp til vann og strøm også. Men han har ikke kunnet hjelpe Carmen med vann.
- Der måtte jeg ha gravd utendørs, og det er for farlig, sier Diego, vel vitende om at det hender naboer varsler politiet.
Dermed har den lille familien vært uten vann i fem år. De henter vann i flasker hos familie i nærheten.
Svart arbeid
Vi møter Diego utenfor det store kjøpesenteret Carrefour i Torrevieja. Han er sammen med en russisk kame
