Regjeringen ønsker å legge frem en melding for Stortinget om humanistisk forskning og utdanning i 2017, der de vil vi trekke opp viktige politiske rammer for humaniora de kommendeårene.
Regjeringen har satt som premissat man er ferdig med den generelle diskusjonen om hva vi skal med humaniora. Det som nå ønskes er konkrete innspill til meldingsarbeidet: innspill som skal bidra til en åpen diskusjon om prioriteringene i humanistisk forskning og utdanning både i utdanningsinstitusjonene og ioffentligheten.
Stortingsmeldingen skalblant annet utforske spørsmål som hvordan vi kan sikre høy kvalitet i humanistisk forskning og utdanning, hvordan man videreutvikler humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig, og hvorvidt humanioras bidrag i lærerutdanning og skole er godt nok satt isystem.
Det ligger et problemi det utgangspunktet som Kunnskapsdepartementet (KD) har for denne meldingen. KD tar som utgangspunkt en nominalistisk definisjon, en liste med fag som faller inn under universitetenes humanistiske fakulteter. En slik liste representerer et utvendig perspektiv og en stortingsmelding som har et slikt utgangspunkt vil ikke kunne bidra til den generelle nasjonale og internasjonale diskusjonen om hva god humanistisk forskning og utdanning er fordi man med et slikt perspektiv unngår å reise spørsm�
