Send til en venn
Del artikkel på Twitter
Se bildet større
Morten Fastvold er humanist, filosof og forfatter. Denne artikkelserien er en oppfølging av «Humanismens ideer del I» og presenterer ti tenkere fra attenhundretallet og fram til i dag som har fremmet sentrale humanistiske ideer.
Humanismens ideer del 2
Charles Darwin (1809 82)
Britisk naturforsker som gjorde tanken om en artenes evolusjon både troverdig og sannsynlig ved å forklare den som et resultat av det naturlige utvalg. Dermed ga han menneskets og alt annet levendes eksistens en dennesidig forklaring der en skapergud ikke har noen plass.
10 moderne tenkere som er viktige for humanismen
Selv om sekulær humanisme er en ung «isme» historisk sett, har den en intellektuell arv som går tilbake til antikken.
I denne artikkelserien presenteres ti tenkere fra attenhundretallet og fram til i dag som har fremmet sentrale humanistiske ideer.
1. August Comte
Vanligvis er det filosofer som frembringer store ideer som endrer måten vi ser verden på. Men de største kiler i det tradisjonelle, kristne verdensbildet har naturforskere stått for - som da Nikolaus Kopernikus og Galileo Galilei erstattet det geosentriske verdensbildet med det heliosentriske. Og som da Charles Darwin (1809 82) gjorde tanken om en artenes evolusjon troverdig med sin idé om det naturlige utvalg.
Helt fram til 1859, da Darwins bok Artenes opprinnelse utkom, var tanken om en artenes evolusjon ansett som en merkverdighet. Den var allerede blitt luftet i antikkens Hellas, men avskrevet fordi man ikke fant noe godt svar på hvorfor en evolusjon skulle finne sted. Da virket den jødiske og kristne tanken om en Gud som har skapt mennesket og alt annet levende én gang for alle, langt mer troverdig. Den ble så rotfestet i vår vestlige kultur at heller ikke opplysningsfilosofene fant på å utfordret den, enda så anti-kirkelige de var. På dette punktet sa de seg enige med teologene: Verden og alt som er i den, må ha blitt skapt av en høyere makt, selv om denne ikke nødvendigvis var den kristne Gud eller jødenes Jahve.
Gudsbeviset ut fra design
Til grunn for dette klippefaste grunnsynet lå det som kalles gudsbeviset ut fra design. Dette var velkjent i middelalderens teologi, og fikk et oppsving tidlig på attenhundretallet med en populærvitenskapelig bok av teologen William Paley. Finner vi ei klokke i naturen, skriver Paley, forstår vi at den må ha vært lagd av noen, nemlig en urmaker. En så sinnrik innretning som ei klokke kan ikke ha lagd seg selv, eller ha blitt til ved en tilfeldighet. På et tilsvarende vis må vi mennesker og alt annet levende, som er enda mer sinnrikt lagd enn ei klokke, ha blitt skapt av noen - av en himmelsk urmaker.
Paley var vel bevandret i den nye vitenskapen om det levende, kalt biologi, og underbygde sitt poeng med eksempler som fremsto som de reneste gudsbevis. Hans naturteologi syntes å samsvare så sterkt med empirisk vitenskap og sunn fornuft at hver og én måtte anse seg som et vandrende gudsbevis. Og da lot det seg knapt gjøre å tvile på Guds eksistens.
Geologiens korreksjon av jordens alder
Men om datidens biologi syntes å underbygge troen på en skapergud, og på at artene er uforanderlige, trakk en annen ny vitenskap - geologien - i motsatt retning. Ved å granske bergarter og landskap ble geologer stadig mer overbevist om at jordkloden er langt eldre enn de seks tusen årene som teologene på gru
