Fagpressenytt

En ny trend ble spådd i eiendomsbransjen i fjor: kjøp og salg av hele øyer. Det er imidlertid ikke bare eventyrere som drømmer om et eget paradis til havs som legger inn bud hos øymeglerne. Lakseoppdrettsindustrien øyner også unike muligheter - oppdrett på holmer og skjær kategoriseres nemlig som landbasert oppdrett. Og mens oppdrett til havs er svært kostbart, får norske selskaper som vil drive på land, konsesjon helt gratis. Det legger akvakulturloven til rette for, en lov som skal «fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskapning på kysten».
Jurist Christine Myrseth mener lovgiver har gjort en tabbe.
- En forskriftsendring i akvakulturlovgivningen fra 2016 ga sterke insentiver for utbygging av landbasert oppdrett, men uten å gi gode nok retningslinjer for hvilket areal som er mest egnet. Formålet var konkurransefortrinnet, nå som landbasert oppdrettsnæring vokser globalt. Det er derimot ikke gjort nok for å sikre hensynet til hvilket areal som tas i bruk, sier hun.
Myrseth er utdannet jurist med fordypning innen økosystembasert forvaltning i det marine Arktis og jobber til daglig som fylkeskoordinator for Forum for natur og friluftsliv i Troms. Fritiden blir ofte brukt til å utforske hvordan landskap kan bli ivaretatt, og for å verne det hun mener er en langt fra ubetydelig øy. Feøya i Fleinvær på Helgeland ble i 2017 kjøpt opp av lakseoppdrettsselskapet Gigante Salmon, som allerede er i gang med å etablere et anlegg på Li