Fagpressenytt

Når til og med professorene på skoguniversitetene ikke klarer å bli enige om hva som er hva, kan det fort bli vanskelig å manøvrere seg i jungelen av ulike begreper. Det har imidlertid ikke vært så stort behov for det, da omleggingen til bestandsskogbruket har ført til at noen få hogstformer har vært mest aktuelle i store deler av landet. Du kan lese mer om årsaken til denne omleggingen på side 26.
De siste årene har det likevel blitt økende fokus på hvordan ulike måter å hogge skog på påvirker alt fra økonomien i hogsten, til karbonbinding, artsmangfold og friluftsliv. Stadig flere benytter seg av skogen, og stadig flere problemer skal løses ved hjelp av skogen, noe som gjør at mange får meninger om hvordan den bør eller ikke bør drives. Seinest i fjor sommer presenterte EU-Kommisjonen sin nye skogstrategi, hvor de foreslår å begrense bruken av flatehogst, i dag den mest brukte hogstformen i det nordiske skogbruket. Skogeierforbundet og våre søsterorganisasjoner i Norden er svært kritiske til dette, fordi det er gode faglige grunner for at vi driver som vi gjør. Likevel er vi enige i at det er et poeng at vi varierer bruken av hogstformer noe mer enn vi gjør i dag blant annet av hensyn til friluftslivet og arter som krever et spesielt skogbilde.
I denne utgaven av Magasinet Skog får du presentert noen ulike hogstformer, både de vanlige og mindre vanlige. Vi begynner med en liten oversikt over hva de ulike hogstformene innebærer og hvor de