Fagpressenytt

Heldigvis fant vi litt masse i nesen, eller i bihulene, forteller arkeolog Anne Karin Hufthammer.
- Vi fikk det under mikroskop, og fant at denne skallen har ligget i ferskvann. Så det er kjempespennende, det er en historie i seg selv. Ut i fra den lille klumpen med jord, på kanskje 1 cm2, så kunne vi finne ut noe om lokaliteten.
En 8500 år gammel hodeskalle ble funnet av et turgående par i mai 2015, ved Kyrkjetangen i Bergen. Første stopp ble politiet, som sendte den videre til rettsmedisinerne ved Gades Institutt.
- Det er en del savnede kvinner som politiet leter etter, det første vi må gjøre er å finne ut om dette er en savnet person, sier rettsmedisiner og professor Inge Morild, som tok imot og undersøkte hodeskallen.
- Den ble brakt inn full av jord som vi spylte av. Det skulle vi tydeligvis ikke gjort, men det var nødvendig for å se hva det dreide seg om.
Rettsmedisineren skjønte raskt at hodeskallen var gammel. Rettsantropologen ved avdelingen gjettet på middelalder.
- Så gikk det litt tid, så fikk Hufthammer og gjengen snusen i det, forteller Morild.
- Plutselig satt det en mann på gangen hos oss og ville ha skallen utlevert.
Med politiet som oppdragsgiver kunne ikke Morild uten videre gi fra seg kraniet, men etter noen telefoner ble det utlevert, og havnet til slutt hos arkeologene. De kunne fastslå at hodeskallen var 8500 år gammel. En av de eldste i Norge, og i Skandinavia.

Genetikk og isotoper
Noe av årsaken til at det ikke er bedre rutiner for å ta vare på skjeletter og andre menneskelige levninger, er at humant materiale har fått en annen valør enn tidligere, ifølge Hufthammer.
Da en tilsvarende gammel hodeskalle ble funnet på Vestlandet i 1952 var ikke arkeologene interessert overhodet. Kraniet og noen bein ble samlet inn og tatt vare på av zoologer.
- Før satt vi bare og så på hvordan skjelettene så ut. Vi studerte størrelse, form og eventuelle sykdomstrekk. Ofte kunne vi bare gjette om de var mann eller kvinne, fortel