Handikapnytt
29.04.2022
Med rullestol og rullator kan Axel Følling både være sosial og bruke erfaringer og ressurser til beste for andre. Akkurat slik han ønsker.
Axel Følling holder god gangfart bortover fortauene i Sarpsborg sentrum. 24-åringen skal bortom rådhuset og hente nøkkel til lokalet for kveldens styremøte i Norges Handikapforbund Sarpsborg, der han er styremedlem. Foran seg holder han rullatoren, for i dag har han en bra dag. På dårlige dager bruker han manuell rullestol med hjelpemotor.
Hjelpemidlene gjør det mulig å omsette engasjementet han har i praksis. I lokallaget av NHF, som styremedlem i NHFU Øst og som aktiv i Skeiv Ungdom. Det gir ham også mulighet til å komme seg ut, være sosial og gjøre helt vanlige ting som innkjøp. Og komme fornøyd hjem til leiligheten han deler med kona Eira og de to kattene Ask og Chaplin.
- Før jeg fikk rullestolen, var det mye jeg hadde lyst til å være med på, med venner og alt mulig. Men jeg sa ofte nei, for jeg var for sliten. Hvis bena mine ikke ville, kunne jeg ikke gjøre noe. Hvordan skal jeg klare å være med på ting hvis jeg ikke orker å gå dit fra bussholdeplassen?
Kontaktet kommunen selv
Axel har aldri fått noen diagnose. Det var mistanke om hofteleddsdysplasi da han var baby, men først i februar i år fikk han beskjed om at det ikke var tilfellet. Han har alltid hatt smerter og problemer med å gå. Han er stiv i kroppen, og legene snakker nå om fibromyalgi. Det gjør det ikke enklere at han har elastisk plattfot, noe han har ortopediske såler for.
Det første hjelpemiddelet han begynte å bruke, var en stokk han kjøpte selv. Men Axel fant fort ut at han trengte andre hjelpemidler. I september 2019 tok han kontakt med kommunen og ba om dusjkrakk og et møte med ergoterapeut fordi han hadde behov for rullestol. Dusjkrakken trenger han fordi han ikke kan stå lenge av gangen.
- Den gjør at jeg enkelt får gjort det jeg skal i dusjen,
Gå til medietHjelpemidlene gjør det mulig å omsette engasjementet han har i praksis. I lokallaget av NHF, som styremedlem i NHFU Øst og som aktiv i Skeiv Ungdom. Det gir ham også mulighet til å komme seg ut, være sosial og gjøre helt vanlige ting som innkjøp. Og komme fornøyd hjem til leiligheten han deler med kona Eira og de to kattene Ask og Chaplin.
- Før jeg fikk rullestolen, var det mye jeg hadde lyst til å være med på, med venner og alt mulig. Men jeg sa ofte nei, for jeg var for sliten. Hvis bena mine ikke ville, kunne jeg ikke gjøre noe. Hvordan skal jeg klare å være med på ting hvis jeg ikke orker å gå dit fra bussholdeplassen?
Kontaktet kommunen selv
Axel har aldri fått noen diagnose. Det var mistanke om hofteleddsdysplasi da han var baby, men først i februar i år fikk han beskjed om at det ikke var tilfellet. Han har alltid hatt smerter og problemer med å gå. Han er stiv i kroppen, og legene snakker nå om fibromyalgi. Det gjør det ikke enklere at han har elastisk plattfot, noe han har ortopediske såler for.
Det første hjelpemiddelet han begynte å bruke, var en stokk han kjøpte selv. Men Axel fant fort ut at han trengte andre hjelpemidler. I september 2019 tok han kontakt med kommunen og ba om dusjkrakk og et møte med ergoterapeut fordi han hadde behov for rullestol. Dusjkrakken trenger han fordi han ikke kan stå lenge av gangen.
- Den gjør at jeg enkelt får gjort det jeg skal i dusjen,
