Fagpressenytt

«Jeg bestemmer. Jeg gjør som jeg vil. Lærerne kan ikke gjøre noe allikevel!»
I skolegården skryter han av sine bragder: slåsskampene, skulkingen, ydmykelsen av medelever, møtene med skoleledelsen og møtene med politiet. Tilhørerne lytter med skrekkblandet fryd. De våger ikke annet, for de er redd ham. Noen beundrer ham, mens lærerne fortviler. Eleven viser ingen tegn til verken sosial eller faglig utvikling, samme hvilke tilpasninger man gjør. Tvert imot: Elevens atferd forverres i takt med at han glir lenger og lenger vekk fra klassemiljøet og skolemiljøet. Situasjonen forverres. Det sliter på medelever, på skolens ansatte, på skoleledelsen, og ikke minst på eleven selv. Likevel insisteres det på at eleven skal hjelpes på nærskolen.

Scenarioet beskrevet over er dessverre ikke ukjent for ansatte i den norske skolen. I Norge er det bred politisk enighet om at grunnskolen skal være en inkluderende skole og at alle elever skal ha tilhørighet i en ordinær klasse. De fleste som jobber i skolen, er enige i dette. Utagerende elever skal også inkluderes og ha sin plass i fellesskapet for å ivareta en best muli