LO-Aktuelt
31.05.2017
Tema: Bemanningsbransjen har vokst fra å være et marginalt fenomen beregnet for husmødre til å bli premissleverandør for arbeidslivet.
Andre dag av LO-kongressen får Svenn Åge Johnsen ordet. Klokka er halv ti på kvelden. Johnsen er elektriker, og representerer EL og IT Forbundet.
- Bemanningsbransjen har hatt 15 år på seg til å bli en seriøs bransje, og de har feila til de grader. Vi har prøvd å regulere dem, men de finner nye smutthull, lovlige og ulovlige.
Johnsen er hovedtillitsvalgt i firmaet ApplyBT. De driver med elektroinstallasjoner på land fra Stavanger til Bergen. De har 550 ansatte, 70 av dem er lærlinger.
- Før hadde vi et skille mellom seriøse og useriøse firmaer. Nå er det skillet på vei til å viskes ut. De seriøse er på vei til å bli useriøse, sier Johnsen. Så refererer han sjefen sin som sier at han ikke vet hvor lenge han klarer å fortsette å være seriøs i denne bransjen.
- Med veksten i bemanningsbransjen ser det ut som om de seriøse er nødt til å endre kurs, fra innovasjon til lavkost.
Skjerper kritikken
Johnsens syn hadde bred støtte på kongressen. Selv om forslaget om å forby bemanningsbyråer ikke nådde opp er tonen skjerpet: «Innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak er i enkelte bransjer i ferd med å utkonkurrere faste ansettelser, satsing på opplæring og lærlinger. Organisasjonsgraden svekkes og derved tariffavtalenes betydning. Innleide har også et mer belastende arbeidsmiljø med økt risiko for skader og ulykker», heter det i vedtaket.
LO skal jobbe for at innleie som hovedregel ikke skal være tillatt.
Johnsen sier at bemanningsbransjen har hatt 15 år på seg så er ikke det helt riktig. Frisleppet for bemanningsbyråene skjedde 1. juli 2000. Da ble det generelle forbudet mot utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling, opphevet.
Frislippet skjedde etter en lang ideologisk kamp. Kampen om arbeidsformidling har vært viktig for arbeiderbevegelsen lenge Sysselsettingsloven kom i 1947. Det ble etablerte et offentlig monopol for arbeidsformidling. Privat arbeidsformidling var noe av det første Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, grep fatt i da den ble dannet. Allerede i ILO-konvensjon nummer 2 fra 1919 gikk ILO inn for at det ble etablert «et system for gratis offentlig arbeidsformidling under kontroll av myndighetene».
Forbud mot utleie
19. juli 1971 rykket Statens Informasjonstjeneste inn en annonse i alle landets aviser. Her ble det slått fast at det «fra 1. juli 1971 er det forbudt å drive virksomhet som går ut på å stille egne tilsatte til disposisjon for en oppdragsgiver»
Bakgrunnen for forbudet var at det var mangel på faglært arbeidskraft, da utbyggingen av oljeindustrien begynte. Utleiefirmaer rekrutterte arbeidskraft fra bestående bedrifter. De kunne tilby de ansatte bedre betalt. Arbeiderne som nettopp hadde sluttet ble leid tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Men nå måtte arbeidsgiverne betale langt mer for arbeidskraften.
Les opprinnelig artikkel- Bemanningsbransjen har hatt 15 år på seg til å bli en seriøs bransje, og de har feila til de grader. Vi har prøvd å regulere dem, men de finner nye smutthull, lovlige og ulovlige.
Johnsen er hovedtillitsvalgt i firmaet ApplyBT. De driver med elektroinstallasjoner på land fra Stavanger til Bergen. De har 550 ansatte, 70 av dem er lærlinger.
- Før hadde vi et skille mellom seriøse og useriøse firmaer. Nå er det skillet på vei til å viskes ut. De seriøse er på vei til å bli useriøse, sier Johnsen. Så refererer han sjefen sin som sier at han ikke vet hvor lenge han klarer å fortsette å være seriøs i denne bransjen.
- Med veksten i bemanningsbransjen ser det ut som om de seriøse er nødt til å endre kurs, fra innovasjon til lavkost.
Skjerper kritikken
Johnsens syn hadde bred støtte på kongressen. Selv om forslaget om å forby bemanningsbyråer ikke nådde opp er tonen skjerpet: «Innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak er i enkelte bransjer i ferd med å utkonkurrere faste ansettelser, satsing på opplæring og lærlinger. Organisasjonsgraden svekkes og derved tariffavtalenes betydning. Innleide har også et mer belastende arbeidsmiljø med økt risiko for skader og ulykker», heter det i vedtaket.
LO skal jobbe for at innleie som hovedregel ikke skal være tillatt.
Johnsen sier at bemanningsbransjen har hatt 15 år på seg så er ikke det helt riktig. Frisleppet for bemanningsbyråene skjedde 1. juli 2000. Da ble det generelle forbudet mot utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling, opphevet.
Frislippet skjedde etter en lang ideologisk kamp. Kampen om arbeidsformidling har vært viktig for arbeiderbevegelsen lenge Sysselsettingsloven kom i 1947. Det ble etablerte et offentlig monopol for arbeidsformidling. Privat arbeidsformidling var noe av det første Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, grep fatt i da den ble dannet. Allerede i ILO-konvensjon nummer 2 fra 1919 gikk ILO inn for at det ble etablert «et system for gratis offentlig arbeidsformidling under kontroll av myndighetene».
Forbud mot utleie
19. juli 1971 rykket Statens Informasjonstjeneste inn en annonse i alle landets aviser. Her ble det slått fast at det «fra 1. juli 1971 er det forbudt å drive virksomhet som går ut på å stille egne tilsatte til disposisjon for en oppdragsgiver»
Bakgrunnen for forbudet var at det var mangel på faglært arbeidskraft, da utbyggingen av oljeindustrien begynte. Utleiefirmaer rekrutterte arbeidskraft fra bestående bedrifter. De kunne tilby de ansatte bedre betalt. Arbeiderne som nettopp hadde sluttet ble leid tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Men nå måtte arbeidsgiverne betale langt mer for arbeidskraften.
