Fri tanke
14.10.2021
Det tok ikke lang tid før skravla begynte å gå i Opplysningsvesenet - Human-Etisk Forbunds nye podkast for selvkritisk tenkning.
Velkommen til Opplysningsvesenet! Gjennom 15 episoder skal vi snakke om hva det vil si å tenke kritisk». Vibeke Riiser-Larsen er litt stiv i framføringen i begynnelsen, noe som kanskje ikke er så rart, siden det er aller første gang hun leder en podkastinnspilling. Men når praten med molekylærbiolog Sigrid Bratlie først starter, løsner det hele. Bratlie er den første av en rekke gjester som skal besøke programlederne Riiser-Larsen og Erik Tunstad i høst og vinter. Nye episoder av podkasten vil publiseres annenhver uke, helt fram til mars neste år.
Journalist- og forfatterparet kom nylig ut med sin andre bok sammen, Kritisk tenkning. Boken er bakgrunnen for at akkurat disse to leder Opplysningsvesenet.
Og første gjest er altså Sigrid Bratlie, en av Norges ledende formidlere av forskning innen bioteknologi. Hun jobber i dag som spesialrådgiver i Kreftforeningen. Hun er også hyppig gjest i NRK-program som Ekko og Abels tårn, og nylig ga hun ut boka
Fremtidsmennesket sammen med Hallvard Kvale.
Bratlie er invitert for å snakke om kildekritikk, men i starten blir det mye prat om hvordan formidle forskning slik at folk forstår det.
- Jeg kom ut av akademia med et vokabular som var helt uforståelig for folk flest. Jeg skjønte raskt at man må legge bort ryggmargsrefleksen man har som forsker. Du kan ikke få med alle nyansene. Du må forenkle det ned til et kjernebudskap, og gjøre det nært og billedlig. Så får man heller tåle at noen fagpersoner kanskje synes det mangler noen detaljer, sier Bratlie i podkasten.
FALSK BALANSE
Etter å ha pratet om den revolusjonerende genredigeringsteknikken CRISPR en stund, begynner de tre etter hvert å nærme seg dagens tema, nemlig kildekritikk og kildebruk. Tunstad nevner at tidligere nobelprisvinner Luc Montagnier (fysiologi/medisin for oppdagelsen av HIV-viruset) nylig har kommet med påstander om koronavaksinering som strider mot all anerkjent vitenskap. Og hvem skal man tro på da, når så anerkjente forskere går ut på den måten?
- Hvis man fremmer påstander som går imot veletablert kunnskap, har man ekstra høye krav til bevisførsel. Da må man kunne underbygge påstande
Gå til medietJournalist- og forfatterparet kom nylig ut med sin andre bok sammen, Kritisk tenkning. Boken er bakgrunnen for at akkurat disse to leder Opplysningsvesenet.
Og første gjest er altså Sigrid Bratlie, en av Norges ledende formidlere av forskning innen bioteknologi. Hun jobber i dag som spesialrådgiver i Kreftforeningen. Hun er også hyppig gjest i NRK-program som Ekko og Abels tårn, og nylig ga hun ut boka
Fremtidsmennesket sammen med Hallvard Kvale.
Bratlie er invitert for å snakke om kildekritikk, men i starten blir det mye prat om hvordan formidle forskning slik at folk forstår det.
- Jeg kom ut av akademia med et vokabular som var helt uforståelig for folk flest. Jeg skjønte raskt at man må legge bort ryggmargsrefleksen man har som forsker. Du kan ikke få med alle nyansene. Du må forenkle det ned til et kjernebudskap, og gjøre det nært og billedlig. Så får man heller tåle at noen fagpersoner kanskje synes det mangler noen detaljer, sier Bratlie i podkasten.
FALSK BALANSE
Etter å ha pratet om den revolusjonerende genredigeringsteknikken CRISPR en stund, begynner de tre etter hvert å nærme seg dagens tema, nemlig kildekritikk og kildebruk. Tunstad nevner at tidligere nobelprisvinner Luc Montagnier (fysiologi/medisin for oppdagelsen av HIV-viruset) nylig har kommet med påstander om koronavaksinering som strider mot all anerkjent vitenskap. Og hvem skal man tro på da, når så anerkjente forskere går ut på den måten?
- Hvis man fremmer påstander som går imot veletablert kunnskap, har man ekstra høye krav til bevisførsel. Da må man kunne underbygge påstande