Handikapnytt
29.11.2018
Sally Cathrine Sandboe valgte å flytte til en annen kommune - i håp om å få et bedre tjenestetilbud til sønnen Oliver (13). På forhånd hadde hun gjort grundige undersøkelser.
Sally Cathrine Sandboe var lei av at Olivers hverdag måtte legges opp rundt tjenestene han trenger. I stedet ville hun at behovene hans skulle styre hverdagen.
Derfor flyttet de - fra Oslo til Vestre Toten i Oppland.
- Her vi har bodd i Oslo, er tjenestene spredd på ulike plasser. Personlig assistanse hjemme, egne assistenter på skolen og ansatte i avlastningsboligen, sier Sally Cathrine Sandboe på telefon mens hun pakker ned det medisinske utstyret som må flyttes mens sønnen er på avlastning. - Når Oliver av ulike grunner ikke kan være på skolen, må jeg som mamma hjelpe ham siden skoleassistenten bare er på skolen. Det har blitt mange halve dager på grunn av sykehusbesøk, hjelpemiddelutprøving eller ekstra behov for pustestøtte på morgenen, legger hun til.
Det er lenge siden Olivers liv (13) tok fullstendig kontrollen over morens hverdag også. Alt det uforutsette rundt sønnens hverdag gjorde det umulig å stå i jobb.
- For tre år siden ble jeg 60 prosent ufør, men jeg jobber jo ikke de siste 40 prosentene heller. Det var rett og slett den veien jeg måtte gå for å ha Oliver hjemme. Alternativet var fulltid på institusjon, men det var aldri noe alternativ i min verden.
Lite fleksibelt
13 år gamle Oliver Sandboe har muskelsykdommen kongenitt muskeldystrofi med total mangel av proteinet Merosin. Den gjør at han trenger assistanse med alt, og at noen passer på at han puster til enhver tid av døgnet.
I Oslo ble han av bydel Grünerløkka tilbudt plass i en spesialklasse for å få den nødvendige medisinske hjelpen.
- Her har han gått på en skole som er en veldig god helseinstitusjon, så vi har følt oss veldig trygge. Men alt av lungefysioterapi og sånn er blitt tatt i skoletiden, så han har ikke hatt særlig mye faglig på skolen. Det savner han, for Oliver elsker å lære.
I tillegg til at s
Gå til medietDerfor flyttet de - fra Oslo til Vestre Toten i Oppland.
- Her vi har bodd i Oslo, er tjenestene spredd på ulike plasser. Personlig assistanse hjemme, egne assistenter på skolen og ansatte i avlastningsboligen, sier Sally Cathrine Sandboe på telefon mens hun pakker ned det medisinske utstyret som må flyttes mens sønnen er på avlastning. - Når Oliver av ulike grunner ikke kan være på skolen, må jeg som mamma hjelpe ham siden skoleassistenten bare er på skolen. Det har blitt mange halve dager på grunn av sykehusbesøk, hjelpemiddelutprøving eller ekstra behov for pustestøtte på morgenen, legger hun til.
Det er lenge siden Olivers liv (13) tok fullstendig kontrollen over morens hverdag også. Alt det uforutsette rundt sønnens hverdag gjorde det umulig å stå i jobb.
- For tre år siden ble jeg 60 prosent ufør, men jeg jobber jo ikke de siste 40 prosentene heller. Det var rett og slett den veien jeg måtte gå for å ha Oliver hjemme. Alternativet var fulltid på institusjon, men det var aldri noe alternativ i min verden.
Lite fleksibelt
13 år gamle Oliver Sandboe har muskelsykdommen kongenitt muskeldystrofi med total mangel av proteinet Merosin. Den gjør at han trenger assistanse med alt, og at noen passer på at han puster til enhver tid av døgnet.
I Oslo ble han av bydel Grünerløkka tilbudt plass i en spesialklasse for å få den nødvendige medisinske hjelpen.
- Her har han gått på en skole som er en veldig god helseinstitusjon, så vi har følt oss veldig trygge. Men alt av lungefysioterapi og sånn er blitt tatt i skoletiden, så han har ikke hatt særlig mye faglig på skolen. Det savner han, for Oliver elsker å lære.
I tillegg til at s
