I forbindelse med arbeidet til boken Politiske skandaler - Sex, korrupsjon og maktkamp, gikk jeg gjennom over 70 000 medieoppslag som omtaler norske politiske skandaler. Selv om jeg under ser på skandalene med et skråblikk, viste gjennomgangen min at det å stå i en skandale er en stor påkjenning for den som er i sentrum av den. I flere tilfeller er det også snakk om alvorlige lovbrudd begått av personer som har nytt stor tillit fra samfunnet. Sett fra et demokratisk perspektiv er det farlig, spesielt siden det kan være med på å true tilliten vi har til politikerne.
Men hvilken skandale er egentlig tidenes største i norsk politikk? Hva er det rareste overtrampet? Hvem har kommet med den beste (eventuelt verste) bortforklaringen?
Beste håndtering
Bård Hoksrud
Da Hoksrud satt gråtende i hjemme i sofaen og bedyret at han angret på å ha besøkt et bordell i Riga, så alle at han mente det fra bunnen av sitt hjerte. Sjelden har det blitt fremført en mer ektefølt beklagelse under en skandale enn det Fremskrittspartiets Bård Hoksrud fremførte. Han ble belønnet med comeback på regjeringsnivå noen år senere.
Dårligste håndtering
Manuela Ramin-Osm