Gerd Aaland Fagerli har arbeidet i bransjen siden hun startet som rådgiver i Fiskeridirektoratet i 2002.
- Som advokat på feltet merker jeg veldig godt hvordan næringen har endret seg siden jeg begynte med dette. Utviklingen har vært veldig fascinerende å følge, og jeg tenker den er gjennomgående positiv. Næringen har blitt mye mer profesjonalisert, mye større, med mange flere arbeidsplasser og mye mer kompetanse. Det er positivt, sier hun.
Fra familie til børs
Parallelt med den rivende utviklingen har Fagerli sett et betydelig skifte i hvem som sitter på oppdrettstillatelsene.
- Vi ser at tillatelsene blir samlet på stadig færre aktører. Tidligere var det veldig mange, og nesten utelukkende, familiedrevne firmaer som hadde disse tillatelsene. I dag er det de store børsnoterte selskapene som står for mesteparten av produksjonskapasiteten. Dette er en viktig del av profesjonaliseringen, og endringen er på mange måter til det bedre.
- Andelen næringsvirksomheter, kompetansen og antallet arbeidsplasser som følger med disse store firmaene, er viktig. Men viktigheten av lokalt eierskap må samtidig ikke undervurderes, sier hun.
Grunnrenteskatt på førti prosent
Den 28. september presenterte regjeringen en rekke skattegrep rettet mot oppdrettsnæringen. Forslaget om en grunnrenteskatt med effektiv sats på førti prosent på oppdrett har satt fyr på samfunnsdebatten. Fiskeoppdretterne er i harnisk, og Sjømat Norge er blant dem som mener regjeringen «slakter» Norges viktigste fremtidsnæring.
Fagerli, som er leder av Advokatforeningens lovutvalg for fangst, fiskeri og havbruk, undrer seg over regjeringens konsekvenstenkning.
- Grunnrenten er det vi i lovutvalget skal jobbe med fremover. Det er høringsfrist internt til Advokatforeningen rett før jul, og vi vil i samarbeid med skattelovutvalget komme med en uttalelse.
- Når det er sagt, så er det ikke lovutvalgets rolle å mene noe om skattens berettigelse. Vi må se mer på konsekvensene, og diskutere hvorvidt disse er tilstrekkelig utredet. Men det er jo mye som tyder på det motsatte, sier hun.
Hun tror det fortsatt er mulig å påvirke innholdet i departementets forslag, selv om hun mener at det politiske
