Det er med harme og skuffelse vi leser rapporten fra det strategiske utdanningsutvalget som er oppnevnt av universitetsledelsen til å revidere studieløpene ved Universitetet iTromsø.
Vi er enige i at kurs- og gradstilbud ved jevne mellomrom må vurderes for å sikre at universitetet forblir relevant i forhold til samfunnets behov og holde følge med intellektuelle og akademiskeutviklinger.
Men det virker for oss som om universitetsledelsen og det strategiske utdanningsutvalget er fullstendig destruktive og negative i visjonen sin forUiT.
Den siste rapporten anbefaler blant annetå avvikle bachelorgradene i allmenn litteratur, arkeologi, kunsthistorie, fransk, tysk, musikk og drama, filosofi og russiske studier, og anbefaler også å gi språkprogrammene innen nordisk, russisk og spansk to års prøvetid. Motivasjonen for disse drastiske tiltakene synes å være lav studentrekruttering og lavgjennomføringsprosent.
Man venter ikke - og kan ikke vente - god rekruttering til humaniora i det rådende sosiale og økonomiske klimaet. Dessuten vil det å avvikle programmer (istedenfor å støtte dem og hjelpe dem til å fungere bedre) lede til at viktig kunnskap simpelthen forsvinner fra de lokalsamfunnene UiT er satt til åtjene.
Universitetet i Tromsø ble grunnlagt i den hensikt at det skulle bli et av Norges breddeuniversiteter og sikre at Nord-Norge forblir et levende område med gode utviklingsmuligheter bygget på den ekspertisen et breddeuniversitet kanlevere.
Å avvikle sentrale (men små) programmer i humaniora hindrer oss i å oppfylle forpliktelsen til å være et breddeuniversitet, og er et steg på veien til å bli nok et provinsielt universitet som begrenser seg til å tilby praktisk trening til noen avgrensedeyrkesaktiviteter.
Men hvordan kan man i det hele tatt tenke seg at et menneske kan leve i Nord-Norge og ikke ha muligheten til å ta en bachelorgrad i filosofi eller nordisk, foreksempel?
Vi som
