Fagpressenytt

Oleg Soroshinskiy hadde gått til en vannpost for å vaske seg da den første granaten slo ned i kornåkeren i utkanten av landsbyen. Eksplosjonen satte jordene i brann.
Regimentet han tilhørte skulle ikke til fronten. De hadde kommet til landsbyen Mykolaivka nordvest for byen Donetsk for å reparere militært utstyr. Men så kom russerne.
Det var onsdag 13. juli 2022. De hadde vært fem dager i landsbyen. Det var stekende varmt.

To ulike telefonsamtaler
Etter at den første granaten hadde truffet en åker, slo den neste ned i et kornlager. De som kunne, flyktet. Oleg og 28 soldater bestemte seg for å evakuere gamle og sårede.
Den tredje granaten slo ned midt inne i byen. Nå hersket det kaos. Oleg og laget på fem-seks mann tok seg inn i et slakteri. Han ringte broren sin og sa han var i trøbbel. Han fikk tak i moren sin og sa at alt var i orden.
- Vi var klare til å gå ut igjen da alt eksploderte. En bølge slo meg mot døren.
Han huket seg ned da det smalt igjen og satte instinktivt beina foran seg.
- Kameraten min, Andri, døde. Han var 35 år. Han var enebarn. Beina mine reddet meg. De sto imot der eksplosjonen kom fra. Andri krøket seg med hendene over hodet. Alt fløy rundt oss. Taket